Prop. 1 S (2010â2011) - Statsbudsjettet

More documents

Recommendations

Info

174 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetSchengen-samarbeidets visumregelverk erblitt oppdatert med Visumforordningen (forordning810/2009) som trådte i kraft 5. april 2010.Forordningen kodifiserer tidligere visumregelverkog praksis og inneholder enkelte nyebestemmelser. Det gis bl.a. regler for hvordanmedlemslandene skal kunne delegere visse praktiskedeler av visumsaksbehandlingen til eksternetjenesteytere (outsourcing). Visumforordningener implementert i norsk rett gjennom utlendingsforskriften,og det er således lagt til rette for slikdelegering i visumsaker der Utenriksdepartementetfinner dette ønskelig.For Schengen-landene er det viktig å deleinformasjon og analyser om utvikling og trendervedrørende ulovlig innvandring til Europa. Også i2010 er det stor oppmerksomhet rundt trafikkenover Middelhavet. Man ser imidlertid en avtagendetendens hva gjelder båttrafikken, samtidigsom nye reiseruter blir hyppigere anvendt. Bl.a.er transittrafikken over Afrikas Horn og inn i Tyrkiaøkende. EUs rådsarbeidsgruppe (CIREFI),som utvekslet informasjon om illegal migrasjonog menneskesmuglingsmetoder er nedlagt i 2010.Ansvaret for etterretning og analyser er overførttil EUs grensekontrollbyrå (FRONTEX). Gjennomdatainformasjonssystemet ICONET varslerlandene hverandre om uregelmessige grensepasseringer.Gjennomføringen av EUs returdirektiv avdisse reglene i norsk rett vil medføre at det blirfattet flere vedtak om utvisning for brudd på utlendingslovensom følge av kortvarig ulovlig opphold.Samtidig medfører direktivet at det somhovedregel ikke skal ilegges innreiseforbud somoverstiger fem år for brudd på utlendingsloven.I 2009 ble 1 560 personer utvist for brudd påutlendingsloven. Dette er nesten dobbelt såmange som året før. I løpet av første halvår 2010gjaldt det 1 740 personer. Økningen skyldes bådeflere asylsøkere og bruk av mer ressurser for åbehandle flere slike saker. Tallet vil ventelig økeytterligere i 2011 som følge av innføringen avreturdirektivet.I henhold til utlendingsforskriften kan personersom antas utsatt for menneskehandel bli innvilgeten begrenset oppholdstillatelse, også kaltrefleksjonsperiode, på inntil seks måneder hvis deikke har søkt asyl. Terskelen er lav for å få en sliktillatelse. I tillegg åpnes det for å innvilge en tillatelsepå inntil ett år hvis de samarbeider med politiet.Denne tillatelsen kan fornyes for ett år av gangendersom vilkårene fortsatt er oppfylt. Dersomen person som er innvilget refleksjonsperiode harbarn, kan det gis oppholdstillatelse til barnet dersomdet anses å være en alvorlig fare for sikkerheteni hjemlandet.73 personer søkte om refleksjonsperiode i2009. Av disse ble 50 saker innvilget mens 23 bleavslått. 20 personer søkte om begrenset oppholdstillatelseetter utløpet av refleksjonsperioden. Tisaker ble innvilget, ni avslått og én henlagt. Fempersoner søkte om fornyelse av slik oppholdstillatelse,hvorav fire ble innvilget og én avslått. I førstehalvår 2010 innvilget UDI 16 og avslo syv søknaderom refleksjonsperiode. I tillegg innvilgetUDI 18 søknader om oppholdstillatelse til personersom tidligere hadde hatt refleksjonsperiodeog avslo fire slike søknader.Etter utløpet av en begrenset tillatelse, kan detsøkes om oppholdstillatelse etter lovens alminneligeregler. I utlendingsloven er det uttrykkelig lovfestetat ofre for menneskehandel anses som medlemmerav en spesiell sosial gruppe som dermedkan ha rett på anerkjennelse som flyktning dersomde risikerer forfølgelse. Det framgår også at detved vurderingen av oppholdstillatelse av humanitæregrunner, skal ses hen til om utlendingen harvært et offer for menneskehandel. Utlendingsforskriftenfastsetter at ofre for menneskehandel somavgir vitneforklaring som fornærmet i straffesakmot bakmennene, som hovedregel har rett til enoppholdstillatelse i Norge, jf. nærmere omtale avandre tiltak mot menneskehandel under programkategori06.40.I gjeldende utlendingslov har begrepet«grunnleggende nasjonale interesser» erstattetbegrepene «rikets sikkerhet» og «tvingende samfunnsmessigehensyn» i utlendingsloven 1988.«Grunnleggende nasjonale interesser» reflektererklarere hvilke interesser man ønsker å beskytte.Begrepet benyttes i flere bestemmelser i ny utlendingslov,herunder utlendingsloven § 76 tredjeledd som fastsetter at Justisdepartementet kaninstruere UDI og UNE i enkeltsaker for å ivaretahenholdsvis grunnleggende nasjonale interesserog utenrikspolitiske hensyn. Etter utlendingsloven1988 kunne departementet instruere i enkeltsakersom gjaldt «rikets sikkerhet». «Grunnleggendenasjonale interesser» er et videre begrepenn «rikets sikkerhet», og omfatter også «tvingendesamfunnsmessige hensyn». Det forhold at«grunnleggende nasjonale interesser» har erstattetbåde «rikets sikkerhet» og «tvingende samfunnsmessigehensyn», har således ført til en utvidelseav departementets instruksjonsmyndighet ienkeltsaker.Gjennom endringer i ny utlendingslov har detblitt en utvidet adgang til å beslaglegge reisedokument,samt å pålegge meldeplikt og bestemt opp-
2010–2011 Prop. 1 S 175Justis- og politidepartementetholdssted overfor personer som utgjør en trusselmot grunnleggende nasjonale interesser, jf.Ot.prp. nr. 105 (2008-2009) og Prop. 11 L (2009-2010).FN fører og oppdaterer en liste over personersom skal ilegges reiserestriksjoner internasjonalt.Ansvaret for den praktiske gjennomføringen avreiserestriksjonene er overført fra Justisdepartementettil UDI, som da også har ansvar for atUNE, politiet og utenriksstasjonene blir gjortkjent med endringer FN foretar i listene.I instruks til UDI i juni 2009 ble praksis overforasylsøkere uten identitetsdokumenter strammetinn, og innholdet er tatt inn i en egen bestemmelsei ny utlendingsforskrift. Det går nå fram avforskriften at det som vilkår for å innvilge oppholdstillatelsepå humanitært grunnlag somhovedregel skal kreves at utlendingen legger framdokumentasjon på sin identitet. Dersom tillatelseneskal gis uten at identiteten er dokumentert,fastsetter forskriften at det ev. kan gis en begrensettillatelse. I første halvår 2010 har UDI gitt flerebegrensede tillatelser pga. tvil om identitet ellermanglende dokumentasjon på identitet enn iandre halvår 2009. De begrensede tillatelseneskal virke som et initiativ til at flere asylsøke leggerfram dokumenter som bidrar til å avklareidentiteten. I saker der UDI tidligere ville ha innvilgettillatelse fordi identiteten er sannsynliggjort,gis det nå i større grad avslag hvis søkerenikke har fremlagt ID-dokumenter og det kan forventesat slike dokumenter fremlegges.Strategier og tiltakInnen Schengen-samarbeidet legges det stor vektpå å styrke arbeidet med dokumentsikkerhet ogbedre kontroll av personer som reiser inn i ellerbefinner seg på Schengen-territoriet. Det utviklesnye sikkerhetstiltak, bl.a. skal opprettelsen avvisumdatabasen VIS gi rask og effektiv tilgang pårelevante visumdata. Biometriske data om visumsøkereskal opptas av det Schengen-land sombehandler søknaden og lagres i den sentrale VISdatabasensom alle Schengen-landene har adgangtil. Biometridata lagret i VIS-basen skal også brukesi forbindelse med fastsettelse av identitet forasylsøkere. Oppholdskortene i Schengen-landeneskal bli standardiserte og skal inneholde biometriskedata i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk.Disse tiltakene vil gi bedre kunnskap om identitetentil dem som reiser inn på lovlig vis, og bidra tilå gjøre det lettere å fastsette identiteten til mangeav dem som oppholder seg ulovlig i Schengenområdet.EU-kommisjonen la i 2008 fram en tiltakspakkebestående av tre hovedelementer: Evalueringav EUs grensekontrollbyrå (FRONTEX), etableringav et europeisk grenseovervåkningssystem(EUROSUR), samt en rekke forslag til utviklingav den europeiske grenseforvaltningen, jf.omtale under programkategori 06.40. Forslagenetar sikte på å styrke effektiviteten i grenseforvaltningenog bidra til økt sikkerhet i kontrollen av dereisende. Forhandlingene om den endelige utformingenav alle elementene i denne pakken vilpågå i flere år framover. Norge blir knyttet til dettearbeidet som Schengen-medlem.Innenfor rammen av Schengen-samarbeidet erdet mulig å innføre en ordning med lokal grensetrafikk.Det vil innebære at beboere i grensenæreområder, som er innehavere av et grenseboerbevis,kan reise visumfritt til grenseområdet i detandre landet og oppholde seg der i en viss periode.Norge og Russland er i ferd med å inngå enslik avtale for å legge bedre til rette for personbevegelseog flyt av arbeidskraft over den norsk-russiskegrensen, jf. St.meld. nr. 18 (2007-2008)Arbeidsinnvandring.Regjeringen vil styrke arbeidet med å avklareidentiteten til utlendinger som kommer til elleroppholder seg i Norge, jf. Meld. St. 9 (2009-2010)Norsk flyktning- og migrasjonspolitikk i et europeiskperspektiv. Avklaring av identitet bør gjøresså tidlig som mulig i søknadsprosessen. Opprettelsenav et nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter(NID) vil bidra til at utlendingsmyndighetenepå en bedre måte kan avklare identitetenpå utlendinger som kommer til eller befinnerseg i Norge, jf. nærmere omtale under programkategori06.40.Gjeldende regler om sletting av fingeravtrykki utlendingsregisteret ivaretar ikke i tilstrekkeliggrad utlendingsmyndighetenes behov når det gjelderkontroll av identitet. Departementet har derforfremmet forslag om å endre utlendingsforskriftenmed sikte på å utvide adgangen til å lagre fingeravtrykki en lengre periode enn gjeldenderegelverk gir rom for. Dette vil særlig gjelde i detilfeller der utlendingen har fått oppholdstillatelse,men ikke har dokumentert sin identitet, eller harfått avslag på søknad om asyl eller opphold, og detikke er klart at vedkommende har forlatt Norge.Alle tredjelandsborgere med oppholdstillatelsei Norge får i dag en oppholdsetikett sombevis på gyldig opphold, og etiketten settes inn ireisedokumentet. I følge Schengen-regelverketskal dagens oppholdsetiketter innen 20. mai 2011erstattes av et oppholdskort, men det er forsinkelseri anskaffelsen. Oppholdskortet vil bli utstedt
Page 1:
Prop. 1 S(2010-2011)Proposisjon til
Page 4 and 5:
Kap. 466 Særskilte straffesaksutgi
Page 6 and 7:
Figur 1.1Figur 2.1Figur 2.2Anmeldte
Page 9:
Del IInnledende del
Page 12 and 13:
12 Prop. 1 S 2010-2011Justis- og po
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 29 and 30:
2010-2011 Prop. 1 S 29Justis- og po
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
100 Prop. 1 S 2010-2011Justis- og p
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125: 124 Prop. 1 S 2010-2011Justis- og p
Page 224 and 225:
Page 226:
show all

Prop. 1 S (2010â2011) - Statsbudsjettet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?

Prop. 1 S (2010â2011) - Statsbudsjettet