Prop. 1 S (2010â2011) - Statsbudsjettet

More documents

Recommendations

Info

172 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetmottatt færre søkere i år, men nedgangen her ilandet i første halvår var blant de aller største.Den relativt sterke nedgangen har flere årsaker.Flere av Regjeringens innstrammingstiltakhar hatt en virkning, sammen med endringer iandre europeiske lands politikk, økt samarbeidmed viktige transittland og endrede forhold i noenopprinnelsesland. Utviklingen og betydningen avenkelte innstrammingstiltak omtales nærmereunder punkt 4.1.4.I 2009 var det en markert nedgang i arbeidsinnvandringensammenliknet med de siste årene,mens tallene for første halvår 2010 tyder på en vissøkning. Det må imidlertid tas forbehold om usikretall på grunn av overgangen til en registreringsordningfor EØS-borgere fra 1. oktober 2010, jf.nærmere omtale av utviklingen i arbeidsinnvandringeni Prop. 1 S (2010-2011) for Arbeidsdepartementet.Familieinnvandringen til Norge har i mindregrad blitt direkte påvirket av de økonomiske nedgangstideneenn arbeidsinnvandringen. Etter enmarkert oppgang i antall tillatelser i 2007 og 2008,gikk de ned igjen i 2009, sannsynligvis på grunnav redusert arbeidsinnvandring. I første halvår2010 er antallet innvilgede familieinnvandringstillatelsernær halvert sammenliknet med førstehalvår 2009 fordi EØS-borgere ikke lenger trengerå søke om oppholdstillatelse. For personer fraland utenfor EØS-området er det en mindre nedgang,om lag 9 pst. Innvilgelsesprosenten har baresunket marginalt fra 2009 til første halvår 2010, fra75 til 73 pst.Statistisk sentralbyrå (SSB) anslo at det kunneoppholde seg mellom 10 500 og 32 000 utlendingeruten lovlig opphold i Norge i 2006, og at18 000 personer var det mest sannsynlige anslaget.7 Dette er bl.a. personer med endelig avslag påen asylsøknad eller annen søknad om opphold,personer som har mistet oppholdsgrunnlageteller personer som har kommet hit ulovlig og aldrihar søkt om noen tillatelse. Det er en utfordringfor gjennomføringen av en troverdig asyl- og innvandringspolitikkat et stort antall mennesker oppholderog livnærer seg her ulovlig. Som Schengen-landblir Norge påvirket av politikken i andreland i Europa. Kombinasjonen av økonomiskenedgangstider i store deler av verden, store økonomiskeutfordringer i flere europeiske statermed økende arbeidsledighet og innstramming i7Li Chun Zhang (2008), Developing Methods for Determiningthe Number of Unauthorized Foreigners in Norway, i Fafo ogSSB: Learning About Illegals: Issues and Methods, rapportfor UDI.asyl- og innvandringspolitikken, kan føre til merulovlig innvandring og opphold.Erfaringene viser at antall søknader om oppholdog asyl kan variere betydelig på relativt korttid. Dette stiller store krav til omstillingsevne,kompetanse og kapasitet i alle deler av utlendingsforvaltningen,både i politiet, utenrikstjenesten,UDI og UNE. I tillegg stilles det krav til UDI, Integrerings-og mangfoldsdirektoratet (IMDi), kommuneneog en rekke sektormyndigheter i forbindelsemed etablering og nedbygging av mottakstilbud,bosettings- og integreringsarbeid.For kommende år vil Regjeringen framhevefølgende hovedutfordringer på de delene avmigrasjonsområdet som Justisdepartementet haransvar for:– At asylinstituttet fungerer etter hensikten, herunderat Norge mottar færre asylsøkere utenbehov for beskyttelse.– At personer uten lovlig opphold raskt returnerertil hjemlandet eller annet land som haransvar for å behandle asylsøknaden i henholdtil Dublin II-forordningen.– At organisering og arbeidsmetoder i utlendingsforvaltningenvidereutvikles for å få tilrask og korrekt behandling av utlendingssakerog redusere antall ubehandlede saker.– At identiteten til en større andel av asylsøkerneblir klarlagt.3.2 Budsjettmessige prioriteringerDe viktigste budsjettmessige prioriteringene ibudsjettforslaget for programkategori 06.90 i 2011følger nedenfor.EFFEKT-programmetRegjeringen foreslår å bevilge 192,6 mill. kroner(derav 176 mill. kroner til investeringer) til utviklingog innføring av nye elektroniske løsninger iutlendingsforvaltningen, organisert i EFFEKTprogrammet.Dette er et sentralt tiltak i Regjeringenssatsing på å effektivisere og få en mer helhetligutlendingsforvaltning, samt å bedre brukerservicen.Målet er bl.a. å redusere ressursbrukenper sak, få raskere avgjørelser, bedre informasjonog service overfor søkere, samt bedre samordningog kommunikasjon mellom virksomhetene.Dette skjer ved å etablere elektronisk saksflytmellom UDI, politiet, utenrikstjenesten, UNE ogIMDi, samt nettløsninger i kommunikasjonenmed publikum og berørte parter.
2010–2011 Prop. 1 S 173Justis- og politidepartementetSaksbehandlingskapasitet i UDI og UNEDet høye antallet asylsøkere i perioden 2008-2009har skapt et stort press på UDIs og UNEs saksbehandlingskapasitet.Selv om bevilgningen ogbemanningen til UDI og UNE er styrket, harantallet ubehandlede saker i virksomhetene økt.Nedgangen i antall asylsøkere i 2010 har gitt romfor å redusere antallet ubehandlede saker i UDI.Restansebeholdningen ved utgangen av 2010 forventeslikevel å være betydelig, både for UDI(særlig oppholdssaker) og UNE (særlig asylsaker).I budsjettforslaget legger Regjeringen derforopp til at antallet ubehandlede saker skal reduseresbåde i UDI og UNE i 2011. Det er stor usikkerhetknyttet til antall asylsøkere framover, og erfaringsmessigkan dette endre seg raskt. Regjeringenmener man på denne bakgrunn må værevarsom med å redusere bemanningen for raskt,og at man først må prioritere å redusere antallubehandlede saker.Støtte til retur og reintegreringRetur av personer med endelig avslag er en viktigforutsetning for at asylinstituttet skal fungere.Regjeringen foreslår å øke bevilgningen knyttet tilarbeidet med frivillig, assistert retur og tilbakevendingmed 42,7 mill. kroner i 2011, sammenliknetmed saldert budsjett 2010. Det foreslås særligå styrke det generelle returprogrammet (FSR) ogreturprogrammene for hhv. Irak (IRRINI) og Afghanistan(IRRANA). Det legges til grunn at envidereføring og styrking av eksisterende returprogramvil kunne medføre i overkant av 1 700 assistertefrivillige returer i 2011.ReturdirektivetEuropaparlamentet og Rådet for den europeiskeunion vedtok 16. desember 2008 direktiv 2008/115 EF om felles standarder og prosedyrer forretur av tredjelandsborgere med ulovlig opphold.Returdirektivet er en videreføring av Schengenregelverket,og skal være gjennomført av medlemslandeneinnen 24. desember 2010. For 2011legges det til grunn at direktivet medfører en vissøkning i antall utvisningssaker, med tilhørendeøkt ressursbruk for UDI, UNE, politiet og til frirettshjelp. Regjeringen foreslår derfor å bevilge20,5 mill. kroner til dekning av disse merutgiftene.4. Mål, tilstandsvurdering og tiltak4.1 Helhetlig og konsekvent innvandrings- ogflyktningpolitikk4.1.1 Målrettet utlendingskontrollRapport og statusI 2009 ble det fattet i underkant av 110 000 førstegangsvedtaki visumsaker. Av disse ble 97 pst. ferdigbehandletav utenriksstasjonene, og 92 pst. avsøknadene ble innvilget. Nærmere 38 pst. av søknadeneble fremmet ved norske utenriksstasjoneri Russland. Første halvår 2010 ble det fattet 56 500vedtak i saker som gjaldt ulike former for besøksvisum.Det er 3 500 flere vedtak enn i første halvår2009. 94 pst. av søknadene ble innvilget. Nesten34 pst. av visumsøknadene ble fremmet ved norskeutenriksstasjoner i Russland, en klar nedgangfra første halvår 2009.Mange mennesker søker seg til Europa. Deter behov for et utstrakt samarbeid mellom Schengen-landene,bl.a. om kontroll med yttergrenseneog gjennomføring av en felles visumpolitikk.Schengen-landenes sentrale visuminformasjonssystem(VIS) skulle opprinnelig ha vært idrift fra 1. januar 2007. Rettshjemmelen for VISdatabasenble imidlertid først formelt vedtatt i juni2008. Forsinkelser av teknisk karakter i noenmedlemsland, og dermed den sentrale delen avVIS som EU-kommisjonen har ansvaret for, harderetter ytterligere forsinket prosessen. VIS-systemetskal nå etter planen starte opp medio 2011.Norges arbeid med tilpasning av NORVIS, detnorske saksbehandlingssystemet for visumsakerog for kommunikasjon med VIS, blir forlengetsom en følge av dette.Fra 1. januar 2010 ble det innført en ny ordningmed bankgaranti som en mulig betingelse forutstedelse av visum i visse saker som gjelder privatbesøk.Ordningen innebærer at personen somvisumsøkeren ønsker å besøke i Norge, stillermed en økonomisk sikkerhet i form av en bankgarantipå 50 000 kroner. Formålet er å muliggjøre enmer fleksibel og liberal visumpraksis. En bankgarantikan bidra til å styrke en visumsøkers returforutsetninger,og kan brukes når utlendingsmyndigheteneer i tvil om søkeren vil returnere innenvisumtidens utløp. Ordningen kan bare brukes nårformålet med reisen er privatbesøk, men ikke nårpartene er nære familiemedlemmer. Ordningen vilheller ikke bli anvendt overfor land som vi mottarmange asylsøkere fra. Garantibeløpet frigis nårinnehaveren av visumet dokumenterer at han ellerhun har reist tilbake til sitt hjemland og har overholdtvilkårene for å ha visum.
Page 1:
Prop. 1 S(2010-2011)Proposisjon til
Page 4 and 5:
Kap. 466 Særskilte straffesaksutgi
Page 6 and 7:
Figur 1.1Figur 2.1Figur 2.2Anmeldte
Page 9:
Del IInnledende del
Page 12 and 13:
12 Prop. 1 S 2010-2011Justis- og po
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 29 and 30:
2010-2011 Prop. 1 S 29Justis- og po
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
100 Prop. 1 S 2010-2011Justis- og p
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123: 122 Prop. 1 S 2010-2011Justis- og p
Page 222 and 223:
Page 224 and 225:
Page 226:
show all

Prop. 1 S (2010â2011) - Statsbudsjettet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?

Prop. 1 S (2010â2011) - Statsbudsjettet