Last ned PDF (154 sider) - Oslo universitetssykehus

forståelse av fagområdet og gjør en generelt mer beredt til å motta, bearbeide og
formidle ny faglig kunnskap.
I tillegg til at forskningsaktivitet gir mange gleder, bør man være forberedt på å
møte motgang, ikke bare av faglig art, men også personlige utfordringer. Ved
siden av at det hjelper med støtte fra kollegaer, veiledere og familie i forsknings-
prosessen, bør den indre personlige drivkraften være tilstede for å mestre
utfordringene som oftest kommer i løpet av doktorgradsperioden.
Hvordan “ta doktorgraden”
Det vanligste er å søke om opptak til doktorgradsprogrammet ved universitetet
der veileder er ansatt. Leger har graden cand.med. og ble tidligere tildelt tittelen
dr.med. etter avlagt doktorgrad ved medisinske fakulteter i Norge. Personer med
annen hovedfagsbakgrunn har tidligere fått graden dr. philos., dr. polit. eller dr.
scient. etter avlagt doktorgrad ved Det medisinske fakultet. Etter høsten 2003 har
gradsbetegnelsen ph.d. (philosophiae doctor, organisert grad) blitt felles for alle
doktorgrader utgående fra universitetene, uansett fagbakgrunn. Grunnlag for
opptak til doktorgradsprogram er basert på norsk masterutdanning eller
tilsvarende utdanning (totalt 5 år). For å bli tatt opp til ph.d.-programmet ved Det
medisinske fakultet kreves det at søkeren har oppnådd graden cand. med., cand.
san., cand. scient. eller relevant mastergrad. Tilsvarende utdanning kan etter
individuell vurdering godkjennes som grunnlag for opptak. Godkjent
gjennomføring av ph.d.-program, inkludert godkjent prøveforelesning og
disputas, gir rett til tittelen ph.d.
En ”doktorgradsløype” er laget for phd-kandidater ved Det medisinske fakultet
ved Universitetet i Oslo og presenteres i appendix. Løypen visualiserer de
viktigste trinnene i veien til disputas og kan enkelt tilpasses andre universiteter og
fakulteter i Norge. I tillegg presenteres en ”veilederløype” i appendix, med tips
for veiledningsarbeidet og fordeling av oppgaver mellom veileder og stipendiat.
104