Last ned PDF (154 sider) - Oslo universitetssykehus

Å drive med forskning gir få økonomiske fordeler i Norge, derfor har
vitenskapelig anerkjennelse og offentliggjøring av resultater stor verdi. Dette er
nok noe av bakgrunnen for at det kan bli konflikter med ødeleggende resultat for
både forskningen og forskningsmiljøer. Mange er opptatt av egne sjanser for å få
forskningsbevilgninger, og muligheten for dette reduseres dersom man ikke har
en sentral posisjon i en forfatterrekke (for eksempel enten nummer en, to eller
sist).
Tips for å redusere muligheten for konflikter angående forfatterskap
Bli enige om rekkefølgen på forfatterskap før studien starter eller så snart
problemstilling for et delprosjekt er formulert (under forutsetning av at
bidragene videre medfører at den enkelte kvalifiserer). Det kan føles
ubehagelig å ta opp dette tidlig, men erfaring tilsier at det kan bli mer
ubehagelig senere. Det vil også klargjøre hver studiedeltakers rolle i
prosjektet, slik at man har realistiske forventninger til egen innsats og
“belønning” som forfatter.
Vær sjenerøs med å tilby forfatterskap, men vær like sjenerøs med å takke
nei. Husk at som medforfatter må man kunne forsvare det som står i
artikkelen og redegjøre for eget ansvarsområde tilknyttet artikkelen.
Dersom premissene og arbeidsoppgavene endres underveis, bør også
spørsmålet om forfatterskap og rekkefølge tas opp på nytt. Ofte dukker det
opp nye metoder og problemstillinger, slik at det er rimelig at forfatterskap
revurderes.
Forfatterskap er et område der takt og tone er viktig, og der det er mye å
hente ved å spille med åpne kort. Spørsmålet om forfatterrekkefølge koker
egentlig ned til å få “lønn som fortjent” og “æres den som æres bør”. Så
lenge medarbeidere er enige om den enkelte forskers innsats i et prosjekt,
bør de også kunne bli enige om rekkefølgen på forfatterlisten.
111