Last ned PDF (154 sider) - Oslo universitetssykehus

I praksis er antakelig forskernes egen etterrettelighet og interne sosiale kontroll
mye viktigere enn den eksterne kontrollen, som stort sett er ment å fange opp de
mest alvorlige tilfellene av juks. Håndbokforfatterne mener at
forskningsinstitusjonene også i fremtiden må stå helt sentralt i arbeidet for god
forskningsetikk og for å forebygge uredelighet. Dette innebærer behov for
klargjøring, forenkling og effektivisering av eksisterende spilleregler, samt
videreutvikling av interne og eksterne kontrollsystemer. Holdningsskapende
arbeid i forskningsmiljøene og økt bevissthet om forskernes moralske, faglige og
juridiske ansvar er viktig. En åpen debatt i forskningsmiljøene om pågående
forskningsprosjekter, i tillegg til å diskutere hva som er god forskningspraksis og
forskningsetikk, vil kunne bidra til å fremme god forskning og å forebygge juks
og uredelighet.
Presentasjon av forskningsdata og metodikk gir ikke bare mulighet for
vitenskapelig forbedrete prosjekter, men gir også en åpenhet i forskningsmiljøer
som vanskeliggjør juks. Det vil fort avdekkes juks dersom store datafiler dukker
opp etter kort tid, hvis andre forskere vet at en slik datainnsamling kan ta flere år.
God forskningsatferd og god forskningskultur fordrer åpenhet, ærlighet, tillit og
godt samarbeid og kan sannsynligvis også bidra til å redusere konflikter, juks og
bedrag. Det er også viktig at flere forskere i forskningsgruppene har tilgang på
originaldata, slik at datamaterialet, utregninger og presentasjon av resultater kan
kvalitetssikres.
En styrket forskerutdanning, med større vekt på forskningsetikk som en integrert
del av hele forskningsprosjektet og forbedrete veiledningsprosedyrer samt tettere
oppfølging av stipendiater og forskere er mulige veier å gå for
forskningsinstitusjonene.
126