Last ned PDF (154 sider) - Oslo universitetssykehus

Virkelighet
Testresultat
H0 godtatt H0 forkastet
H0 sann riktig type I feil
H0 feil type II feil riktig
Målet er å redusere risikoen for begge typer feil. Disse risikoene kan beregnes for
et gitt datasett og en gitt test. Det er vanlig å planlegge en studie slik at risikoen
for forkastningsfeil (signifikansnivået, α) for eksempel er 5% og risikoen for
godtakingsfeil (β) for eksempel blir 10%. For å redusere risikoen for
feilkonklusjon kan en vanligvis øke antallet observasjoner (pasienter,
cellekulturer o.a.). Det nødvendige antallet observasjoner kan beregnes ved en
styrkeberegning (“power-analyse”). Til denne beregningen trenger man et estimat
av en nedre grense for en relevant forskjell mellom gruppene som sammenlignes,
en kjent eller antatt variasjon i utfallet og valget av signifikansnivået α og
godtakingsnivået β.
Når de nødvendige data er samlet inn, kan en utføre den statistiske
hypotesetesten. Dette gjøres vanligvis ved bruk av en statistisk programpakke og
resultatet gis i form av en p-verdi (sannsynligheten for at resultatet kan ha
oppstått tilfeldig, p=probability). Regelen er at nullhypotesen ikke forkastes
dersom p-verdien er større enn signifikansnivået (p > α), men man forkaster den
hvis p < α, for eksempel om p < 0.05. En annen vanlig måte å uttrykke et slikt
svar er at det er