Last ned PDF (154 sider) - Oslo universitetssykehus

Juks i biomedisinsk og helsefaglig forskning kan få store konsekvenser. Juks kan
påføre pasientgrupper skade og risiko ved at nye behandlingsprinsipper
iverksettes på feil grunnlag samt skade medisinsk forsknings anseelse, og dermed
redusere mulighetene til å få gjennomført fremtidige (gode) forskningsprosjekter.
I praksis kan det være glidende overganger mellom kvalitetsmessig dårlig utført
forskningsprosjekt og forskningsuredelighet. Skalaen inkluderer alt fra ubevisste
feil og handlinger, slik som uriktige observasjoner og analysefeil, manglende
kreditering, til plagiat, forfalskninger og fabrikasjon av data. Noen definerer
forskjellen mellom feil og uredelighet ved at uredelighet innebærer en intensjon
om å svindle og bedra. I Lov om behandling av etikk og redelighet i forskningen
er vitenskapelig uredelighet definert som “… forfalskning, fabrikkering,
plagiering og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis som er begått
forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av
forskning”. Grovt uaktsomt i denne sammenhengen kan være i situasjoner der
det foreligger brudd med grunnleggende interne eller eksterne vitenskapelige
normer eller regelverk som forskeren ut fra sin kompetanse og funksjon burde
kjenne til og etterleve.
Det er umulig å fastslå omfanget av uredelighet innen biomedisinsk og
helsefaglig forskning. Dette skyldes blant annet at definisjonen av uredelighet er
uklar, og at det ikke nødvendigvis er samsvar mellom lovverkets definisjon og
forskningsetisk vurdering. I tillegg dreier uredelighet innen forskningen seg om
forhold som skjules og benektes, på linje med andre former for uærlighet og
utroskap. Det er usikkert om vitenskapelig uredelighet er mer utbredt nå enn før,
og om det er variasjoner mellom fagområder. Omfanget av vitenskapelig
uredelighet har vært forsøkt kartlagt ved hjelp av spørreundersøkelse blant
forskere. I Norge viste spørreundersøkelser på 90-tallet at mange forskere kjenner
122