Last ned PDF (154 sider) - Oslo universitetssykehus

Veiledernes rolle i forskningsprosjekter varierer. Håndbokforfatterne mener at
veiledere for forskere vanligvis skal være godt kjent med alle sider av prosjektet,
inkludert kvalitetssikring av datainnsamling, elektronisk bearbeiding av data,
statistiske analyser, i tillegg til å bidra i selve publikasjonsprosessen.
Den nye helseforskningsloven innebærer større vekt på forskningsinstitusjonenes
formelle ansvar for alle sider av forskningsprosjekter (se kap. 6). Pliktene til den
forskningsansvarlige er definert i lovens forskrifter, inkludert tilretteleggelse som
ivaretar etiske, personvernmessige og informasjonssikkerhetsmessige forhold
samt internkontroll etc. Prosjektleder har også et definert ansvar for den daglige
driften av et forskningsprosjekt og skal sørge for at etiske, medisinske,
personvernhensyn ivaretas i daglig drift, at forskningsansvarlig er involvert før
start av prosjektet, at nødvendig forhåndsgodkjenning fra REK og evt. andre
instanser er innhentet (se kap. 6), og at prosjektet gjennomføres i forhold til
godkjent protokoll.
Forfatterne av Forskningshåndboken mener at den forskningsansvarliges ansvar
også innebærer et systemansvar for overordnet god forskningsetikk, som
inkluderer opplæringsmuligheter og veiledning, både av veiledere, stipendiater og
andre forskere (se også ”uredelighetsloven” under). Forskningsinstitusjonens
systemansvar reduserer imidlertid ikke enkeltforskerens, samarbeidspartneres og
veilederes individuelle ansvar for god forskningsetikk og god forskningsskikk
under hele forskningsprosjektets gang.
Vern av “varslere” på arbeidsplassen
Det er ofte vanskelig for den som oppdager eller mistenker juks å vite hvordan
situasjonen best håndteres, og jo nærmere eget forskningsmiljø “jukseren” er,
desto vanskeligere kan det være. I praksis bør en yngre forsker kunne diskutere
dette med veileder, som kan føre saken videre. Dersom dette ikke er mulig, er det
127