Last ned PDF (154 sider) - Oslo universitetssykehus

KAPITTEL 15
KOMMERSIALISERING OG PATENTERING
Ved forskningsinstitusjoner som helseforetak, universiteter og høgskoler utvikles
det kontinuerlig ideer og prosjekter som, i tillegg til forskningsmessig interesse,
også kan ha et kommersielt potensial. Samfunnet har behov for at
forskningsresultater og ressurser skal utnyttes til samfunnets beste og det er de
siste årene blitt et langt sterkere fokus på og krav om å vurdere
innovasjonspotensiale for prosjekter eller ideer i forskningsprosjekter. Derfor har
universiteter og høgskoler de siste årene arbeidet mer aktivt med utvikling av
organisasjoner, systemer og rutiner for å kunne ivareta ansvaret for
kommersialisering av forskningsresultater. I Norge finnes det i dag flere
“Technology Transfer Offices” (TTO) og forskningsparker, som har som
målsetning å omsette forskningsideer til mulig kommersielt utbytte.
Lovendringer i forhold til kommersialisering
Fra januar 2003 ble Universitets- og høgskoleloven og Loven om
arbeidstakeroppfinnelser endret, med et sterkere fokus på kommersialisering av
forskningen ved universitetene. Institusjonen kan nå kreve eiendomsretten til
slike – i første rekke patenterbare – forskningsresultater.
Forfatterne av Forskningshåndboken tror at det er behov for mer bevisstgjøring
og opplæring av forskere dersom forskningsinstitusjoners ønske om økt
kommersialisering og patentering av forskningsresultater skal få gjennomslag i
praksis. Dersom en idé ender i kommersialisering kan det føre til penger inn for
videre forskningsfinansiering. Således vil innovasjon og kommersialisering
faktisk på sikt kunne øke forskningsfinansieringen, i tillegg til andre nytteeffekter
av innovasjon.
115