Innst. S. nr. 355 - Stortinget

122 Innst. S. nr. 355 – 2008–2009
ny og forbedret velferdskommune som er stor nok og
robust nok til å kunne løse alle velferdsoppgaver på
en god måte.
I dag mangler særlig de minste kommunenes
evne til å følge opp i praksis – økonomisk, ledelsesmessig,
og ikke minst være i stand til å gi god nok
kvalitet på helse – og velferdstilbudene. Det mangler
i dag ikke minst fordi denne Regjeringen lovfester
mer og mer, øremerker de aller fleste midler og sørger
for frukt til skoleelever, men prioriterer ikke de
største oppgavene, som mulighet for kommunene til
å bygge opp nok sykehjemsplasser. Når alt er lovfestet
og øremerket, blir alt like viktig og ingenting prioritert.
Den største utfordringen velferdsstaten står overfor
er etter d e t t e m e d l e m s mening forholdet mellom
antall pleietrengende eldre, antall arbeidstagere
til å pleie dem, og en bærekraftig velferdsmodell.
D e t t e m e d l e m vil ha en større satsing på eldreomsorg
som inkluderer mange nok hender og tilstrekkelig
med sykehjemsplasser for de mest pleietrengende
og alvorlig syke, samt en satsing på forebygging
av skader for å møte behovene i eldreomsorgen.
Regjeringen har varslet at det skal bygges
12 000 sykehjemsplasser eller omsorgsboliger med
heldøgns pleietilbud frem til 2015, som er en nøktern
videreføring av dagens nivå. I St.meld. nr. 25 (2006–
2007) beskriver Regjeringen selv imidlertid et behov
for 60 000 nye plasser frem til 2030. Regjeringen har
dermed dimensjonert færre plasser enn behovet den
selv beskriver fremover mot 2030. D e t t e m e d l e m
ønsker å bygge langt flere plasser enn det Regjeringen
foreslår. Flere tilsynsrapporter viser at eldreomsorgen
mange steder er i en kritisk situasjon, og at
dekningsgraden for langtids sykehjemsplasser er for
dårlig utbygd. Det er derfor behov for en målrettet
innsats gjennom en tverrpolitisk forpliktende plan for
å sikre alle eldre en trygg og verdig alderdom.
På kort sikt må det bygges flere sykehjemsplasser.
Derfor prioriterer d e t t e m e d l e m en betydelig
satsing på flere sykehjemsplasser men en økt bevilgning
på 624,4 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.
Dette vil anslagsvis kunne gi 5 000 flere sykehjemsplasser
dersom dette beløpet gis som stimuleringstilskudd
eller minimum 1 000 nye sykehjemsplasser
dersom dette gis som maksimalt tilskuddssats
på kr. 626 000 pr. plass.
D e t t e m e d l e m fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:
Kap. Post Formål Kroner
586 Tilskudd til omsorgsboliger
og sykehjemsplasser
64 Investeringstilskudd,
kan overføres, forhøyes
med .................. 626 400 000
fra kr 436 000 000 til
kr 1 062 400 000"
9.10 Kap. 2412 Den norske stats husbank
9.10.1 Post 72 Rentestøtte
SAMANDRAG
Posten omfatter lån til utleieformål som er gitt
med rente- og avdragsfrihet i perioden 1987–1994,
og eldre særvilkårslån som har en rentesats på ett prosentpoeng
under gjeldende rente, samt inntekter i
form av forsinkelsesrenter. På bakgrunn av regnskapstall
for 2008 foreslås det at bevilgningen økes
med 3 mill. kroner.
MERKNADER FRÅ KOMITEEN
K o m i t e e n sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
9.10.2 Post 90 Lån til Husbanken,
overslagsløyving
SAMANDRAG
Av Husbankens låneramme i 2008 ble om lag
600 mill. kroner ikke benyttet. Det vil dermed
komme færre låneutbetalinger i 2009 enn det som er
lagt til grunn i statsbudsjettet for 2009. På bakgrunn
av dette forelås det at bevilgningen reduseres med
116 mill. kroner.
MERKNADER FRÅ KOMITEEN
K o m i t e e n sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstrep
a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til innspel under
høyringa frå Byggenæringens Landsforening om
Husbanken sine samla lånerammer. F l e i r t a l e t
støttar opp om Regjeringa sitt arbeid for å sikre Husbanken
si rolle som verkemiddel i bustadpolitikken.
F l e i r t a l e t ber Regjeringa følgje utviklinga i etterspørselen
etter husbanklån og komme tilbake til Stortinget
ved behov.