Innst. S. nr. 355 - Stortinget

Innst. S. nr. 355 – 2008–2009 195
14.8 Andre saker
14.8.1 Evaluering av Strukturfondet og
kondemneringsordninga for kapasitetstilpassing
av fiskeflåten
SAMANDRAG
I desember 2002 vedtok Odelstinget en lovhjemmel
for en strukturavgift til finansiering av et strukturfond
for kondemnering av fiskefartøy, jf. Ot.prp.
nr. 76 (2001–2002). I St.meld. nr. 20 (2002–2003)
Strukturtiltak i kystfiskeflåten, fremmet Regjeringen
et forslag om å opprette et strukturfond. Stortinget
sluttet seg til forslaget 16. juni 2003. Fondet trådte i
effekt 1. juli 2003.
Lovbestemmelsen om strukturfondet ble gjort
midlertidig, med virkning frem til 1. juli 2008. Samtidig
ble det bestemt at ordningen skulle evalueres tre
år etter ikrafttredelsen. I NOU 2006:16 Strukturvirkemidler
for fiskeflåten, er det gjort rede for resultatene
av ordningen. Denne evalueringen dekker imidlertid
bare deler av den fastsatte perioden. Det er derfor
behov for en samlet evaluering av hele perioden
som kondemneringsordningen har virket. Dette
fremgår også i St.prp. nr. 1 (2007–2008), der det
heter at:
"Lovhjemmelen for innkreving av strukturavgift
løper ut 1. juli 2008. Det må tas standpunkt til om det
er behov for en fortsatt kondemneringsordning.
Regjeringen vil komme tilbake til dette når det foreligger
en samlet evaluering av hele den femårsperioden
som ordningen har virket."
Under følger et sammendrag av konklusjonene
fra evalueringen av strukturfondet og kondemneringsordningen
for kystfiskeflåten. Evalueringen i
sin helhet er publisert på Fiskeri- og kystdepartementets
hjemmesider.
Kort om kondemneringsordningen
Kondemneringsordningen ble innført som et
struktureringsalternativ for de minste fartøyene i
kystflåten, det vil si fartøy med hjemmelslengde for
kvotetildeling under 15 meter. Denne grensen ble
endret til en hjemmelslengde på 11 meter (13 meter
for kystnotmakrell) fra 1. januar 2008 da fartøy mellom
11 og 15 meter hjemmelslengde fikk strukturkvoteordning.
Denne kondemneringsordningen skiller seg fra
tidligere ordninger ved at strukturfondet er delfinansiert
av næringen. Et annet betydelig skille fra tidligere
kondemneringsordninger er kravet om destruksjon
av fartøy, som ble innført for å hindre kapasitetsoppbygging.
Årlig bevilgning til strukturfondet har variert
noe, men total bevilgning i løpet av femårsperioden
har vært 222 mill. kroner. Av dette har næringen
bidratt med 51,5 pst. gjennom strukturavgiften.
Har kondemneringsordningen vært vellykket?
Et mål ved kondemneringsordningen har vært å
bidra til en fiskeflåte som er tilpasset ressursgrunnlaget
gjennom å kjøpe ut og kondemnere kystfartøy
slik at antall deltakeradganger reduseres i de enkelte
grupper, samtidig som kvotegrunnlaget derved økes
for gjenværende fartøy.
Evalueringen konkluderer med at kondemneringsordningen
har bedret situasjonen for den minste
kystflåten. Det har i perioden blitt tatt ut 404 fartøy
gjennom kondemneringsordningen, med tilhørende
442 deltakeradganger. Dette utgjør 15 pst. av deltakeradgangene
under 15 meter hjemmelslengde fra
2003. At tallet på uttatte deltakeradganger er større
enn tallet på uttatte fartøy skyldes at ett fartøy kan ha
flere deltakeradganger. Kvotegrunnlaget har blitt fordelt
på de gjenværende fartøyene. Tallene fra Fiskeridirektoratets
lønnsomhetsanalyse viser at lønnsomheten
har gått opp både for fartøy under 10 meter og
fartøy 10–15 meter.
Særlig fartøy i lukket gruppe i fisket etter torsk,
hyse og sei nord for 62 grader nord med hjemmelslengde
under 10 meter, har fått økt lønnsomheten i
perioden 2003–2007. Riktignok kan andre forhold,
som tilgjengelighet av fisk og samlet kvotestørrelse
ha innvirkning. Vi må likevel anta at kondemneringen
har betydd mye for de forbedringene som er oppnådd
for denne gruppen.
Selv om det kan sies at målene er nådd for kondemneringsordningen,
har ikke lønnsomheten til de
minste fartøygruppene økt like mye som for de som
har hatt tilgang til strukturkvoter. Dette tyder på at
kondemneringsordningen ikke er like effektiv som
strukturkvoteordningen som strukturvirkemiddel.
Evalueringen viser også at kondemneringsordningen
fører til en relativ geografisk omfordeling av kvotegrunnlag
mellom fylker. Mens strukturkvoteordningen
har geografiske begrensninger, har det ikke vært
noen slike begrensninger for kondemneringsordningen.
At 69 pst. av de som har søkt om kondemneringstilskudd
har takket ja til tilbudet fra Innovasjon
Norge kan tyde på at kondemneringssatsen har vært
riktig satt. At etterspørselen etter kondemneringsmidler
har gått tydelig ned i løpet av perioden er som
forventet. Det står imidlertid igjen mer enn 10 mill.
kroner av midlene etter endt periode. Det tas sikte på
å bruke opp restmidlene i en ekstra kondemneringsrunde
på overtid i 2009.