Innst. S. nr. 355 - Stortinget
Innst. S. nr. 355 - Stortinget
Innst. S. nr. 355 - Stortinget
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
166 <strong>Innst</strong>. S. <strong>nr</strong>. <strong>355</strong> – 2008–2009<br />
av bidrag. I henhold til retningslinjene ytes det bidrag<br />
bl.a. til briller/kontaktlinser til barn og ungdom under<br />
18 år ved visse øyelidelser, og til irislinse/linse med<br />
farget glass ved visse øyelidelser.<br />
Det foreslås å flytte disse to bidragsformålene fra<br />
folketrygdloven kap. 5, som hører til Helse- og<br />
omsorgsdepartementets ansvarsområde, til kap. 10,<br />
som ligger under Arbeids- og inkluderingsdepartementets<br />
ansvarsområde. Briller til voksne dekkes i<br />
dag etter kap. 10. Det anses hensiktsmessig å samle<br />
stønad til briller i en og samme hjemmel. Videre bør<br />
stønad til irislinser plasseres sammen med reguleringen<br />
av øyeproteser i kap. 10.<br />
For begge formål er det i dag en egenandel på<br />
1 600 kroner. For anskaffelse og fornyelse av briller<br />
dekkes det overskytende fullt ut, mens for brilleinnfatning<br />
er det en utgiftsdekning på inntil 400 kroner<br />
fra folketrygden. For irislinser dekkes 90 pst. av<br />
utgiftene som overstiger 1 600 kroner. Bevilgningsforslaget<br />
forutsetter at dagens retningslinjer for<br />
utgiftsdekning og egenandeler legges til grunn, og at<br />
det ikke foretas regelendringer som medfører økte<br />
utgifter for folketrygden.<br />
Arbeids- og velferdsdirektoratet anslår utgiftene<br />
til briller til barn til om lag 80 mill. kroner, og utgiftene<br />
til irislinser til om lag 0,3 mill. kroner i 2009.<br />
Anslagene tar utgangspunkt i regnskapstall for tidligere<br />
år. Det foreslås å føre utgiftene i første halvår<br />
2009 på kap. 2790 post 70, som tidligere. Utgiftene<br />
fordeler seg nokså likt på første og andre halvår, og<br />
det foreslås derfor å flytte 40 mill. kroner med virkning<br />
fra 1. juli 2009.<br />
Bevilgningen over kap. 2790 post 70 på Helseog<br />
omsorgsdepartementets budsjett foreslås satt ned<br />
med 40,0 mill. kroner. Det foreslås samtidig at<br />
bevilgningen over kap. 2661 post 75 på Arbeids- og<br />
inkluderingsdepartementets budsjett settes opp tilsvarende.<br />
Samlet foreslås bevilgningen satt ned med 31,0<br />
mill. kroner.<br />
MERKNADER FRÅ KOMITEEN<br />
K o m i t e e n sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.<br />
11.25 Andre saker<br />
11.25.1 Autorisasjon for manuellterapeutar<br />
SAMANDRAG<br />
Helse- og omsorgsdepartementet viser til Budsjett-innst.<br />
S. <strong>nr</strong>. 11 (2008–2009) hvor komiteen har<br />
bedt om departementets vurdering av hvorvidt manuellterapeuter<br />
bør gis særskilt autorisasjon, herunder<br />
vurdering av forholdet mellom spesialistgodkjenning<br />
og dobbeltautorisasjon, samt om også andre helsepersonellgrupper<br />
bør gis autorisasjon.<br />
Helsedirektoratet har utredet helsepersonellovens<br />
autorisasjonsordning i 2008 og ser ikke behov for<br />
vesentlige endringer. Når det gjelder forholdet mellom<br />
spesialistgodkjenning eller dobbeltautorisasjon<br />
anbefales det at man holder fast ved helsepersonellovens<br />
ordning. Av lovens forarbeider går det fram at<br />
dersom helsepersonell har en autorisasjonsgivende<br />
grunnutdanning i bunn, vil det være mindre relevant<br />
å karakterisere en tilleggs- eller videreutdanning som<br />
autorisasjonsgivende. Spesialistgodkjenning bør i så<br />
fall foretrekkes framfor dobbeltautorisasjon, med<br />
mindre utøveren gjennom sin tilleggs- eller videreutdanning<br />
har kvalifisert seg for et yrke som er vesensforskjellig<br />
fra den yrkesutøvelse som normalt følger<br />
av grunnutdanningen.<br />
På bakgrunn av Helsedirektoratets vurderinger<br />
kan ikke Helse- og omsorgsdepartementet se at den<br />
tilleggs- eller videreutdanning som manuellterapeutene<br />
har gjennomført medfører at de har kvalifisert<br />
seg for et yrke som er vesensforskjellig fra den yrkesutøvelse<br />
som følger av grunnutdanningen som fysioterapeut.<br />
Etter Helse- og omsorgsdepartementets<br />
vurdering bør det bygges videre på helsepersonellovens<br />
ordning med autorisasjonsgivende grunnutdanning<br />
og offentlig spesialistgodkjenning, framfor å<br />
åpne opp for en praksis med å gi ny autorisasjon til<br />
allerede autoriserte grupper. Pasientsikkerhet og<br />
pasientrettigheter vil være like godt ivaretatt selv om<br />
manuellterapeutene ikke gis særskilt autorisasjon.<br />
Manuellterapeutene har allerede autorisasjon som<br />
fysioterapeuter og helsepersonellovens bestemmelser<br />
vil uansett komme til anvendelse. Det vises også<br />
til Ot.prp. <strong>nr</strong>. 83 (2008–2009) hvor det går fram at<br />
Helse- og omsorgsdepartementet bl.a. vil foreta en<br />
gjennomgang av om det bør innføres offentlig spesialistgodkjenning<br />
for flere autoriserte personellgrupper.<br />
I påvente av Helsedirektoratets utredning av<br />
autorisasjonsordningen, har Helse- og omsorgsdepartementet<br />
avslått eller stilt i bero søknader fra personellorganisasjoner<br />
som ønsker autorisasjon. I april<br />
2009 ble organisasjonene oppfordret til å oppdatere<br />
søknadene. Eventuelle søknader vil bli vurdert av<br />
Helsedirektoratet før Helse- og omsorgsdepartementet<br />
konkluderer. De vurderinger og anbefalinger som<br />
er gjort i direktoratets utredninger vil bli førende for<br />
autorisasjonsvurderingen.<br />
MERKNADER FRÅ KOMITEEN<br />
K o m i t e e n tek dette til orientering.<br />
Komiteens medlemmer fra Høyre,<br />
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til<br />
merknad i Budsjett-innst. S. <strong>nr</strong>. 11 (2007–2008), der<br />
komiteen ba Regjeringen fremlegge sak for <strong>Stortinget</strong><br />
om en vurdering av særskilt autorisasjon av ma-
Change language