Innst. S. nr. 355 - Stortinget

76 Innst. S. nr. 355 – 2008–2009
såkalte hvileskjæret med kutt i basisbevilgninger til
universiteter og høyskoler, manglende satsing på forskerrekruttering,
innstramming i Skattefunn-ordningen,
samt manglende kompensasjon til de høyere
institusjonene i forbindelse med økte lønns- og pensjonskostnader.
Disse medlemmer merker seg Regjeringens
egen understrekning av at "stabil finansiering og
robuste universiteter og høyskoler er en forutsetning
for at institusjonene kan drive langsiktig kunnskapsutvikling
og kunnskapsforvaltning av høy kvalitet
innenfor et bredt spekter av fagtilbud." D i s s e
m e d l e m m e r er enig i dette, men stiller spørsmålstegn
ved hvorfor ikke Regjeringen følger opp en slik
intensjon i handling og bevilgede kroner.
Disse medlemmer viser til at Regjeringens
manglende satsing på de høyere institusjonene potensielt
vil medføre at disse kan få vanskeligheter med å
følge opp Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen
svekkes og at både studenter og ansatte gis et dårligere
tilbud. Det er en nær sammenheng mellom for
små basisbevilgninger og institusjonenes mulighet
for forskning, samt at behovet for balanse mellom
frie og øremerkede midler forrykkes som en følge av
Regjeringens handlemåte.
Disse medlemmer mener at investeringer i
kunnskap og forskning er den mest avgjørende satsingen
som kan gjøres for å få Norge styrket ut av krisen.
Disse medlemmer mener det er uforståelig
at Regjeringen både har latt være å satse på kunnskap
og forskning i de historisk gode tidene vi har lagt bak
oss, og samtidig lar være å gjøre en slik satsing når
behovet for mer kompetanse framover er tydelig.
Med økte skatteinntekter og økt bruk av penger fra
pensjonsfondet har regjeringen Stoltenberg II hatt et
betydelig større handlingsrom og mange milliarder
mer til fordeling i inneværende periode enn regjeringen
Bondevik II hadde i forrige periode. Likevel
viser tall fra Statistisk sentralbyrå at utdanningsområdet
taper i de årlige budsjettene. Hvert år siden
2005 har utdanning og forskning fått en mindre andel
av de offentlige utgiftene, og pengestrømmen til sektoren
tilsvarer en stadig mindre andel av bruttonasjonalproduktet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folk
e p a r t i viser til at Regjeringens såkalte "hvileskjær"
innenfor høyere utdanning, har ført til
alvorlige konsekvenser for utdanningskvaliteten.
Disse medlemmer vil påpeke at dette har ført til
omfattende reduksjoner i undervisningstilbudet,
mindre veiledning, mindre rådgivning og mindre
seminarundervisning. Disse medlemmer har
også sett eksempler på at syke studenter har mistet
muligheten til å ta utsatt eksamen. D i sse medl
e m m e r konstaterer at den manglende satsingen på
sektoren, også i tiltakspakken i forbindelse med
finanskrisen, har ført til at vi har en sektor som i liten
grad er i stand til å møte den kraftige økningen av
søkere vi nå ser kommer som følge av økonomiske
nedgangstider. D i s s e m e d l e m m e r mener i dette
henseende at Regjeringens forslag til styrking av sektoren
i revidert nasjonalbudsjett blir alt for svak.
Disse medlemmer mener det er av vesentlig
betydning at universiteter og høyskoler settes i stand
til å ta imot flere studenter, styrke utdanningskvaliteten
og at institusjonene har mulighet til å drive en
aktiv personalpolitikk og ikke minst at de settes i
stand til å kunne oppfylle kravene om tid til forskning.
Disse medlemmer vil peke på at søkningen
til universiteter og høyskoler økte med 12,6 pst. fra i
fjor til i år, og behovet for styrkede basisbevilgninger
til institusjonene er stort. Universiteter og høyskoler
sliter fortsatt med konsekvensene av Regjeringens
kutt på nær 300 mill. kroner i 2007-budsjettet. Det
har gått, og går, ut over studietilbud, studiekvalitet,
forskning, ansettelser og langsiktige satsinger.
Disse medlemmer mener det er avgjørende at
institusjonene må kunne gi et godt faglig tilbud til en
økende studentmasse, og samtidig får mulighet til å
styrke studiekvaliteten, gjøre ansettelser og drive
forskning.
Disse medlemmer ser det som avgjørende å
satse på forskning gjennom å styrke Brukerstyrt
Innovasjonsarena (BIA) og Skattefunn og øke antallet
post. doc.-stillinger.
Disse medlemmer viser til at mange av de
som mister jobben i forbindelse med nedskjæringer
og omstillinger har svake grunnleggende ferdigheter
og svak kompetanse, og mange av dem har ikke fullført
videregående opplæring. Høyre og Fremskrittspartiet
har ved flere anledninger fremmet konkrete
forslag i Stortinget om å bekjempe frafall i videregående
opplæring, styrke voksnes grunnleggende ferdigheter
og satse på bedriftsintern opplæring, og
d i s s e m e d l e m m e r vil i denne sammenheng vise
til Dokument nr. 8:10 (2005–2006), Dokument nr.
8:55 (2006–2007), Dokument nr. 8:104 (2008–
2009), Dokument nr. 8:106 (2008–2009), Dokument
nr. 8:44 (2006–2007), Dokument nr. 8:108 (2006–
2007), Dokument nr. 8:113 (2006–2007) og Dokument
nr. 8:53 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Frems
k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e fremmer forslag om
styrking av følgende områder:
– Basisbevilgninger universiteter og høyskoler
– Brukerstyrt forskning
– Opprettelse av flere post. doc.-stillinger