Innst. S. nr. 355 - Stortinget

36 Innst. S. nr. 355 – 2008–2009
utgifter på til sammen 5 433 mill. kroner på utgiftsposter
som inngår i korreksjonene ved beregningen
av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet.
Dette gjelder økte utgifter til stønad ved arbeidsledighet
på til sammen 5 363 mill. kroner og økte utgifter
på 70 mill. kroner til Statens Pensjonskasse. På inntektssiden
foreslås det reduserte renteinntekter på til
sammen 2 670 mill. kroner.
Samlet foreslås det i St.prp. nr. 67 (2008–2009)
økte utgifter på til sammen 8 595 mill. kroner og
netto reduserte inntekter med 10 829 mill. kroner.
Dette inkluderer ikke lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten.
Det vises til tabell 1.1 i proposisjonen
for en oversikt over utgifts- og inntektsendringer
etter saldert budsjett 2009.
De enkelte forslagene til utgifts- og inntektsendringer
er nærmere omtalt i kapittel 3 i denne proposisjonen.
3.2 Merknader frå komiteen
K o m i t e e n tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Frems
k r i t t s p a r t i e t viser til Fremskrittspartiets tiltakspakke
"Tid for fornyelse" der disse medlemmer
presenterte en rekke forslag for å bedre rammebetingelsene
for norsk næringsliv, utnytte ledig kapasitet
og bedre kjøpekraften. Forslagene ble innarbeidet i
Innst. S. nr. 139 (2008–2009). En rekke av forslagene
som ikke fikk tilslutning fremmes på nytt i denne innstillingen.
4. FORSLAG OM ENDRINGAR I SKATTE-
OG AVGIFTSREGLAR
I samband med Revidert nasjonalbudsjett 2009
blir det foreslått enkelte endringer på skatte- og
avgiftsområdet. De foreslåtte endringene innebærer
et samlet provenytap på om lag 58 mill. kroner påløpt
og om lag 24 mill. kroner bokført i 2009. Endringane
er omtalt i pkt. 4.1–4.6. For forslag til lovendringer
vises det til Ot.prp. nr. 95 (2008–2009) Om endringar
i skatte- og avgiftslovgivinga, samt Innst. O. nr.
125 (2008–2009)
4.1 Avgift på sluttbehandling av avfall
4.1.1 Samandrag
Miljøverndepartementet (MD) har i forskrift fastsatt
at det fra 1. juli 2009 vil være forbudt å deponere
nedbrytbart avfall. En betydelig del av det avfallet
som ikke lenger kan deponeres, vil gå til forbrenning.
Deponiforbudet vil dermed gi redusert proveny fra
deponiavgiften og økt proveny fra forbrenningsavgiften.
På denne bakgrunn foreslås det å sette ned statens
inntekter på kap. 5546 post 70 med 90 mill. kroner
i 2009. På årsbasis vil deponiforbudet gi et provenytap
på om lag 220 mill. kroner.
4.1.2 Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene
frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti,
sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene
frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti,
viser til at avgifta på sluttbehandling av avfall blei
innført for å prise miljøkostnadene ved sluttbehandling
av avfall til m.a. deponi. Når det blir innført forbod
mot deponering av nedbrytbart avfall frå 1. juli
2009, vil samansetninga av avfallet som blir deponert,
og dermed også miljøkostnadene ved deponering,
bli endra. D e t t e f l e i r t a l e t meiner det er fornuftig
å vurdere ei endring i avgifta slik at den betre
viser den faktiske miljøkostnaden ved deponering av
avfall.
D e t t e f l e i r t a l e t viser til at SFT vurderer det
slik at det alt vesentlege av utsleppa frå deponi i
framtida vil vere utslepp av miljøgifter i sigevatn.
SFT foreslår derfor å utvide deponiavgifta til også å
omfatte uorganisk avfall med unntak for inert avfall.
Dette fleirtalet meiner det er fornuftig å vurdere
ei slik avgiftsutviding. D e t t e f l e i r t a l e t konstaterer
at utvidinga vil omfatte ulike typar næringsavfall.
Dette fleirtalet ber Regjeringa vurdere næringskonsekvensane
av ei slik avgiftsutviding og i statsbudsjettet
for 2010 komme tilbake til Stortinget med
eit konkret forslag til endringar i avgifta slik at den i
større grad viser miljøkostnadene av alt avfall som
blir deponert.
Komiteens medlemmer fra Frems
k r i t t s p a r t i e t viser til at forbrenningsavgiften på
avfall ikke tar hensyn til om avfallet bare blir brent
eller om man utnytter det til produksjon av energi.
Det betales i dag 100–110 kroner pr. tonn i forbrenningsavgift.
I tillegg har Regjeringen foreslått en
ekstra avgift på restavfallet/slagg etter forbrenning i
revidert budsjett. D i s s e m e d l e m m e r viser til at
svenskene har foreslått å fjerne sin avgift på avfall fra
nyttår. Hvis dette blir vedtatt vil det medføre at avfallet
vil være lønnsomt bedriftsøkonomisk å kjøre til
Sverige. Dette er derimot en løsning som verken er
god sysselsettingspolitikk, næringspolitikk eller miljøpolitikk.
Disse medlemmer mener derfor at den CO 2
-
relaterte delen av forbrenningsavgiften bør reduseres
når dette avfallet brukes til produksjon av energi slik
som for eksempel fjernvarme og elektrisitet. Reduksjonen
bør være i forhold til energiutnyttelsen fra
avfallet. Siden den gjennomsnittlige energiutnyttelsesgraden
fra norske forbrenningsanlegg ligger på