Innst. S. nr. 355 - Stortinget
Innst. S. nr. 355 - Stortinget
Innst. S. nr. 355 - Stortinget
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
186 <strong>Innst</strong>. S. <strong>nr</strong>. <strong>355</strong> – 2008–2009<br />
somheter i Norge. Til tilskudd og administrasjon av<br />
ordningen i Innovasjon Norge foreslås det totalt 40<br />
mill. kroner.<br />
Regjeringen vil også vurdere muligheten for at<br />
statlige eller andre aktører skal kunne gi lån eller<br />
garantier for kraftkjøp til innkjøpskonsortier på markedsmessige<br />
vilkår med pant i kraften. Regjeringen<br />
vil derfor gå i dialog med industrien og vurdere<br />
mulige finansieringstiltak innenfor EØS-avtalens<br />
rammer. Målet er å bidra til å fremme langsiktige<br />
kraftavtaler i industrien.<br />
På dette grunnlag foreslås det bevilget 40 mill.<br />
kroner til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft.<br />
Merknader frå komiteen<br />
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen<br />
frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.<br />
Komiteens medlem fra Venstre viser til<br />
at nærmere 10 000 av landets industriansatte markerte<br />
sin misnøye mot den rød-grønne regjeringens<br />
manglende innfrielse av sine egne valgløfter i Soria<br />
Moria om langsiktig kraft til norsk industri, gjennom<br />
en politisk streik onsdag 3. juni i år. Bakgrunnen for<br />
streiken var at Regjeringen i sin Soria Moria erklæring<br />
i 2005 lovte å "utrede og innføre et nytt industrikraftmarked".<br />
I 2006 gjentok og forsterket Regjeringen<br />
løftet.<br />
Det er etter d e t t e m e d l e m s syn rimelig langt<br />
fra et nytt industrikraftmarked til forslaget om å innføre<br />
et symbolsk støttebeløp forvaltet av Innovasjon<br />
Norge, basert på en ordning Frankrike har hatt i<br />
mange år og som Regjeringen kunne ha innført for<br />
lenge siden.<br />
D e t t e m e d l e m er ikke nødvendigvis imot at<br />
Innovasjon Norge kan gi tilskudd til innkjøpskonsortium<br />
for kjøp av kraft, såkalt bagatellmessig støtte,<br />
men mener at det bør kunne finansieres innenfor de<br />
betydelige bevilgninger Innovasjon Norge allerede<br />
får over statsbudsjettet. Den foreslåtte ekstrabevilgning<br />
har mest preg av symbolpolitikk for å redde<br />
ansikt i forhold til nok et brutt løfte fra Regjeringen.<br />
D e t t e m e d l e m mener videre at det er overveiende<br />
sannsynlig at det ikke vil bli betalt ut noen form for<br />
bagatellmessig støtte fra Innovasjon Norge i løpet av<br />
2009 med tanke på at ordningen skal ratifiseres av<br />
ESA med de tidkrevende prosesser det medfører.<br />
D e t t e m e d l e m går på denne bakgrunn mot<br />
Regjeringens forslag.<br />
13.11.7 Post 90 Lån fra statskassa til utlånsverksemd,<br />
overslagsløyving<br />
SAMANDRAG<br />
For å finansiere sin utlånsvirksomhet foretar Innovasjon<br />
Norge innlån i statskassen til valgfri løpetid<br />
og med en rentesats som tilsvarer rente på statspapirer<br />
med tilsvarende løpetid. Innlån fra statskassen<br />
budsjetteres under kap. 2421, mens tilbakebetaling<br />
budsjetteres under kap. 5325. Innlån og avdrag bruttoføres,<br />
dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres<br />
hver gang selskapet tar opp eller tilbakebetaler et lån.<br />
Løpetiden på innlånene kan variere fra to måneder til<br />
flere år. Rentene som Innovasjon Norge betaler på<br />
innlån, inntektsføres under kap. 5625. I tillegg skal<br />
Innovasjon Norge betale låneprovisjon til staten på<br />
0,4 pst. p.a., som inntektsføres under kap. 5325.<br />
Basert på nye anslag fra Innovasjon Norge foreslås<br />
bevilgningen økt med 9,8 mrd. kroner. Økningen<br />
skyldes kortere løpetid på lånene og økt behov for<br />
innlån i forbindelse med økte lånerammer for 2009.<br />
På dette grunnlag forslås det å øke bevilgningen<br />
under kap. 2421 post 90 med 9,8 mrd. kroner fra 25,8<br />
til 35,6 mrd. kroner.<br />
MERKNADER FRÅ KOMITEEN<br />
K o m i t e e n sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.<br />
13.12 Kap. 2426 SIVA SF<br />
13.12.1 Post 90 Lån, overslagsløyving<br />
SAMANDRAG<br />
SIVAs låneramme er fastsatt til 700 mill. kroner.<br />
Pr. i dag er den utnyttet med 580 mill. kroner. SIVA<br />
kan foreta innlån i statskassen og selv velge løpetid<br />
på lånene. Det enkelte innlån knyttes til et statspapir,<br />
og rentesats på innlånet blir satt lik renten på statspapiret<br />
og med tilsvarende løpetid. Innlån fra og avdrag<br />
til statskassen bruttoføres, dvs. at beløpene utgiftsog<br />
inntektsføres hver gang SIVA tar opp et nytt eller<br />
tilbakebetaler et gammelt lån. Innlån budsjetteres<br />
under kap. 2426 post 90 avdrag budsjetteres under<br />
kap. 5326 post 90 og rentene under kap. 5613 post<br />
80.<br />
På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen<br />
med 120 mill. kroner fra 245 mill. kroner til 365 mill.<br />
kroner. Lånerammen vil da være fullt utnyttet.<br />
MERKNADER FRÅ KOMITEEN<br />
K o m i t e e n sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.<br />
13.12.2 Post 95 Presåkornfond<br />
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet<br />
mener arbeidet som foregår i
Change language