09.11.2014 Views

Innst. S. nr. 355 - Stortinget

Innst. S. nr. 355 - Stortinget

Innst. S. nr. 355 - Stortinget

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>Innst</strong>. S. <strong>nr</strong>. <strong>355</strong> – 2008–2009 251<br />

planleggings- og forprosjekteringsarbeidet med<br />

Mongstad Steg 2. StatoilHydro har anslått utgiftene<br />

til planlegging og forberedelser fram til konseptvalg<br />

til 375-500 mill. kroner inkludert merverdiavgift.<br />

Størstedelen av utgiftene knytter seg til eksterne studier<br />

og prosjektorganisasjonen.<br />

Et foreløpig grovt anslag fra Gassnova, basert<br />

StatoilHydros innspill, tilsier et samlet anslag for<br />

planleggingsfasen på om lag 2 mrd. kroner for perioden<br />

2009–2011. Avhengig av framdriften i prosjektet,<br />

vil det anslagsvis kunne påløpe planleggingsutgifter<br />

for om lag 400 mill. kroner i 2009. Regjeringen<br />

vil komme tilbake til <strong>Stortinget</strong> ved endret behov<br />

senere i 2009.<br />

Det er våren 2009 iverksatt et samarbeid mellom<br />

Gassnova og StatoilHydro som oppfølging av Statoil-<br />

Hydros masterplan, blant annet for å kartlegge<br />

mulige alternativer til prosjektløsningen som framkommer<br />

av masterplanen. Videre vil hovedaktivitetene<br />

i perioden fram til konseptvalg blant annet være<br />

knyttet til studier og prosjektering av aminbasert<br />

fangst av CO 2<br />

fra kraftvarmeverket. Dette realiseres<br />

etter planen gjennom flere parallelle studiekontrakter.<br />

Videre vil det være behov for avklaringer og prosjektering<br />

av støtte- og hjelpesystemer på Mongstad,<br />

samt anleggsintegrering av CO 2<br />

-fangstanlegget mot<br />

kraftvarmeverket og tomt. I tillegg skal det etter planen<br />

gjennomføres forskjellige teknologikvalifiseringsstudier:<br />

eksperimentelle miljøanalyser av leverandørenes<br />

absorbent, utvikling av verktøy, metoder,<br />

modeller og utstyr for miljøovervåkning av drift av<br />

aminanlegget, oppskalering og vannvaskverifisering<br />

og aktiviteter knyttet til utlufting og spredning av<br />

trykksatt CO 2<br />

. Det legges også opp til å gjennomføre<br />

flere HMS-studier knyttet til støy, luftdispersjon,<br />

arbeidsmiljø og ergonomi, risiko, vanndispersjon mv.<br />

I henhold til gjennomføringsavtalen skal staten<br />

og StatoilHydro etter planen arbeide frem en avtale<br />

om gjennomføring av fullskala CO 2<br />

-håndtering på<br />

Mongstad i 2009. Departementet har vurdert det som<br />

viktig at staten skaffer seg et forsvarlig grunnlag for<br />

videre forhandlinger, som blant annet innebærer en<br />

detaljert verifisering av de foreløpige kostnadsanslagene<br />

som StatoilHydro skisserer i masterplanen.<br />

Transport og lagring av CO 2<br />

Gassnova arbeider med å utrede alternative løsninger<br />

for lagring av CO 2<br />

fra Kårstø og Mongstad,<br />

henholdsvis injeksjon via havbunnsbrønner i Utsiraformasjonen,<br />

injeksjon via plattformbrønn fra Sleipner<br />

A i Utsira-formasjonen og injeksjon via havbunnsbrønner<br />

i Johansen-formasjonen. Det er<br />

Gassnovas vurdering at Johansen-formasjonen som<br />

lagringssted ikke har tilstrekkelig modenhet på<br />

nåværende tidspunkt, og at det ikke anses som realistisk<br />

å modne dette alternativet tilstrekkelig fram mot<br />

en investeringsbeslutning høsten 2009.<br />

Johansen-formasjonen anses imidlertid, gitt sin<br />

størrelse og beliggenhet, å kunne ha et potensial med<br />

tanke på etablering av et stort, sentralt lager for CO 2<br />

på lenger sikt. Gassnova anbefaler derfor at utredning<br />

av Johansen-formasjonen videreføres med tanke<br />

på å modne alternativet som lagringssted for CO 2<br />

fra<br />

det planlagte fullskalaanlegget på Mongstad, samt<br />

mulige tilleggsvolumer.<br />

Gassnova foreslår at prøveboring i Johansen-formasjonen,<br />

som en del av det pågående forberedelsesarbeidet<br />

med Mongstad, skyves fra 2009 til 2010.<br />

Videre er utgiftene knyttet til utredninger som Oljedirektoratet<br />

gjennomfører blitt lavere enn tidligere<br />

budsjettert. Samlet sett innebærer dette at det frigis<br />

anslagsvis 400 mill. kroner av disponible midler for<br />

2009.<br />

Videre er det behov for å utarbeide kvalifiserte<br />

anslag over lagringspotensialer for CO 2<br />

på norsk sokkel.<br />

Oljedirektoratet vil få i oppgave å forestå dette<br />

arbeidet samt ivareta koordinering av arbeidet mot<br />

andre aktører.<br />

På bakgrunn av ovennevnte legges det opp til en<br />

omfordeling av 400 mill. kroner innenfor gjeldende<br />

bevilgning, fra transport og lagring til arbeidet med<br />

planlegging og forberedelser til fullskala CO 2<br />

-håndtering<br />

på Mongstad. Det foreslås det på nåværende<br />

tidspunkt ingen netto endring av bevilgningen. Det<br />

understrekes at bevilgningsbehovet knyttet til CO 2<br />

-<br />

håndteringsprosjektene er svært usikkert og at det om<br />

nødvendig vil komme tilbake til <strong>Stortinget</strong> ved endret<br />

behov senere i 2009.<br />

CO 2<br />

-håndtering på Kårstø<br />

Gassnova har siden januar 2008 arbeidet med å<br />

forberede investeringsgrunnlaget for et CO 2<br />

-<br />

fangstanlegg på Kårstø. Dette er et omfattende arbeid<br />

der forskjellige aspekter ved å bygge et fangstanlegg<br />

for CO 2<br />

inngår. I dette arbeidet gjenstår nå siste fase,<br />

som er anbudskonkurranse om kontrakt for selve<br />

byggingen av et fangstanlegg for CO 2<br />

.<br />

Gasskraftverket på Kårstø har siden oppstarten<br />

høsten 2007 hatt et ujevnt driftsmønster. Store deler<br />

av denne tiden har verket ikke gått, og følgelig har<br />

CO 2<br />

utslippene blitt lavere enn forventet. Lavere<br />

CO 2<br />

-utslipp fra gasskraftverket vil imidlertid ikke<br />

redusere kostnadene ved å bygge et fullskala<br />

fangstanlegg. Dersom gasskraftverket også i årene<br />

framover får et ujevnt driftsmønster, vil et fangsanlegg<br />

ha en tilsvarende begrenset klimaeffekt.<br />

Regjeringen redegjorde i St. prp. <strong>nr</strong>. 1 (2008–<br />

2009) for at gasskraftverkets driftsmønster i tiden<br />

framover vil bli vektlagt når investeringsbeslutningen<br />

skal tas. På den bakgrunn går Regjeringen inn for

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!