Innst. S. nr. 355 - Stortinget
Innst. S. nr. 355 - Stortinget
Innst. S. nr. 355 - Stortinget
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Innst</strong>. S. <strong>nr</strong>. <strong>355</strong> – 2008–2009 251<br />
planleggings- og forprosjekteringsarbeidet med<br />
Mongstad Steg 2. StatoilHydro har anslått utgiftene<br />
til planlegging og forberedelser fram til konseptvalg<br />
til 375-500 mill. kroner inkludert merverdiavgift.<br />
Størstedelen av utgiftene knytter seg til eksterne studier<br />
og prosjektorganisasjonen.<br />
Et foreløpig grovt anslag fra Gassnova, basert<br />
StatoilHydros innspill, tilsier et samlet anslag for<br />
planleggingsfasen på om lag 2 mrd. kroner for perioden<br />
2009–2011. Avhengig av framdriften i prosjektet,<br />
vil det anslagsvis kunne påløpe planleggingsutgifter<br />
for om lag 400 mill. kroner i 2009. Regjeringen<br />
vil komme tilbake til <strong>Stortinget</strong> ved endret behov<br />
senere i 2009.<br />
Det er våren 2009 iverksatt et samarbeid mellom<br />
Gassnova og StatoilHydro som oppfølging av Statoil-<br />
Hydros masterplan, blant annet for å kartlegge<br />
mulige alternativer til prosjektløsningen som framkommer<br />
av masterplanen. Videre vil hovedaktivitetene<br />
i perioden fram til konseptvalg blant annet være<br />
knyttet til studier og prosjektering av aminbasert<br />
fangst av CO 2<br />
fra kraftvarmeverket. Dette realiseres<br />
etter planen gjennom flere parallelle studiekontrakter.<br />
Videre vil det være behov for avklaringer og prosjektering<br />
av støtte- og hjelpesystemer på Mongstad,<br />
samt anleggsintegrering av CO 2<br />
-fangstanlegget mot<br />
kraftvarmeverket og tomt. I tillegg skal det etter planen<br />
gjennomføres forskjellige teknologikvalifiseringsstudier:<br />
eksperimentelle miljøanalyser av leverandørenes<br />
absorbent, utvikling av verktøy, metoder,<br />
modeller og utstyr for miljøovervåkning av drift av<br />
aminanlegget, oppskalering og vannvaskverifisering<br />
og aktiviteter knyttet til utlufting og spredning av<br />
trykksatt CO 2<br />
. Det legges også opp til å gjennomføre<br />
flere HMS-studier knyttet til støy, luftdispersjon,<br />
arbeidsmiljø og ergonomi, risiko, vanndispersjon mv.<br />
I henhold til gjennomføringsavtalen skal staten<br />
og StatoilHydro etter planen arbeide frem en avtale<br />
om gjennomføring av fullskala CO 2<br />
-håndtering på<br />
Mongstad i 2009. Departementet har vurdert det som<br />
viktig at staten skaffer seg et forsvarlig grunnlag for<br />
videre forhandlinger, som blant annet innebærer en<br />
detaljert verifisering av de foreløpige kostnadsanslagene<br />
som StatoilHydro skisserer i masterplanen.<br />
Transport og lagring av CO 2<br />
Gassnova arbeider med å utrede alternative løsninger<br />
for lagring av CO 2<br />
fra Kårstø og Mongstad,<br />
henholdsvis injeksjon via havbunnsbrønner i Utsiraformasjonen,<br />
injeksjon via plattformbrønn fra Sleipner<br />
A i Utsira-formasjonen og injeksjon via havbunnsbrønner<br />
i Johansen-formasjonen. Det er<br />
Gassnovas vurdering at Johansen-formasjonen som<br />
lagringssted ikke har tilstrekkelig modenhet på<br />
nåværende tidspunkt, og at det ikke anses som realistisk<br />
å modne dette alternativet tilstrekkelig fram mot<br />
en investeringsbeslutning høsten 2009.<br />
Johansen-formasjonen anses imidlertid, gitt sin<br />
størrelse og beliggenhet, å kunne ha et potensial med<br />
tanke på etablering av et stort, sentralt lager for CO 2<br />
på lenger sikt. Gassnova anbefaler derfor at utredning<br />
av Johansen-formasjonen videreføres med tanke<br />
på å modne alternativet som lagringssted for CO 2<br />
fra<br />
det planlagte fullskalaanlegget på Mongstad, samt<br />
mulige tilleggsvolumer.<br />
Gassnova foreslår at prøveboring i Johansen-formasjonen,<br />
som en del av det pågående forberedelsesarbeidet<br />
med Mongstad, skyves fra 2009 til 2010.<br />
Videre er utgiftene knyttet til utredninger som Oljedirektoratet<br />
gjennomfører blitt lavere enn tidligere<br />
budsjettert. Samlet sett innebærer dette at det frigis<br />
anslagsvis 400 mill. kroner av disponible midler for<br />
2009.<br />
Videre er det behov for å utarbeide kvalifiserte<br />
anslag over lagringspotensialer for CO 2<br />
på norsk sokkel.<br />
Oljedirektoratet vil få i oppgave å forestå dette<br />
arbeidet samt ivareta koordinering av arbeidet mot<br />
andre aktører.<br />
På bakgrunn av ovennevnte legges det opp til en<br />
omfordeling av 400 mill. kroner innenfor gjeldende<br />
bevilgning, fra transport og lagring til arbeidet med<br />
planlegging og forberedelser til fullskala CO 2<br />
-håndtering<br />
på Mongstad. Det foreslås det på nåværende<br />
tidspunkt ingen netto endring av bevilgningen. Det<br />
understrekes at bevilgningsbehovet knyttet til CO 2<br />
-<br />
håndteringsprosjektene er svært usikkert og at det om<br />
nødvendig vil komme tilbake til <strong>Stortinget</strong> ved endret<br />
behov senere i 2009.<br />
CO 2<br />
-håndtering på Kårstø<br />
Gassnova har siden januar 2008 arbeidet med å<br />
forberede investeringsgrunnlaget for et CO 2<br />
-<br />
fangstanlegg på Kårstø. Dette er et omfattende arbeid<br />
der forskjellige aspekter ved å bygge et fangstanlegg<br />
for CO 2<br />
inngår. I dette arbeidet gjenstår nå siste fase,<br />
som er anbudskonkurranse om kontrakt for selve<br />
byggingen av et fangstanlegg for CO 2<br />
.<br />
Gasskraftverket på Kårstø har siden oppstarten<br />
høsten 2007 hatt et ujevnt driftsmønster. Store deler<br />
av denne tiden har verket ikke gått, og følgelig har<br />
CO 2<br />
utslippene blitt lavere enn forventet. Lavere<br />
CO 2<br />
-utslipp fra gasskraftverket vil imidlertid ikke<br />
redusere kostnadene ved å bygge et fullskala<br />
fangstanlegg. Dersom gasskraftverket også i årene<br />
framover får et ujevnt driftsmønster, vil et fangsanlegg<br />
ha en tilsvarende begrenset klimaeffekt.<br />
Regjeringen redegjorde i St. prp. <strong>nr</strong>. 1 (2008–<br />
2009) for at gasskraftverkets driftsmønster i tiden<br />
framover vil bli vektlagt når investeringsbeslutningen<br />
skal tas. På den bakgrunn går Regjeringen inn for