Innst. S. nr. 355 - Stortinget

124 Innst. S. nr. 355 – 2008–2009
viktig at kommunene får beholde deler av selskapskatten
lokalt fordi mulighetene ordningen vil virke
stimulerende og det vil gi kommunene et viktig
grunnlag til å føre en positiv og fremtidsrettet
næringspolitikk. D i sse medlemmer viser til at
dette standpunktet ble støttet av både Næringslivets
Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund
(KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem.
Disse medlemmer mener deler av selskapsskatten
bør kunne gjeninnføres fra 1. januar 2010, og
fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å gjeninnføre
ordningen hvor kommunene får beholde en andel av
selskapsskatten, og at dette gjelder fra og med
1. januar 2010."
9.14.3 Senter for FoU for bygge-, anleggs- og
eigedomsnæringa
Komiteens medlemmer fra Høyre
mener at det er behov for å etablere selvstendig senter
for forskning og utvikling spesielt for byggenæringen
i samarbeid med myndigheten. Senteret bør etableres
i forbindelse med eksisterende kompetansemiljøer
i et samarbeid mellom byggenæringen og
staten. Det er særlig viktig at næringen selv er sterkt
inne i utformingen av senteret.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i
statsbudsjettet for 2010 med forslag om oppfølging
av Byggekostnadsprogrammet gjennom etablering
av et permanent senter for FoU for bygge-, anleggsog
eiendomsnæringen."
9.14.4 Arbeid med lese- og skriveferdigheiter for
vaksne
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine generelle merknader. Det er kommunene som
har ansvaret for å tilby grunnopplæring til voksne
med mangelfulle grunnleggende ferdigheter. I en
rapport fra Riksrevisjonen (Dokument nr. 3: 14
(2007–2008) får Kunnskapsdepartementet sterk kritikk
for ikke å følge opp dette arbeidet, og Riksrevisjonen
peker samtidig på at tilbudet varierer mye fra
kommune til kommune. Mange av de som har svake
grunnleggende ferdigheter står utenfor arbeidslivet,
og nås derfor ikke av for eksempel Program for basiskompetanse
i arbeidslivet. For å styrke voksnes
grunnleggende ferdigheter gjennom tiltak i kommunene
foreslår disse medlemmer å styrke overføringene
til kommunene med 50 mill. kroner.
9.14.5 Oppfølging kunnskapsløftet
Komiteens medlemmer fra Høyre
mener det er nødvendig å se på hvorvidt bevilgninger
til økt timetall i forbindelse med kunnskapsløftet blir
benyttet av kommunene til dette formålet og ikke kun
benyttes til å saldere kommunebudsjettene, slik som
de har gjort i Trondheim.
9.14.6 Fjerne frukt og grønt frå innbyggjartilskotet
Komiteens medlemmer fra Høyre prioriterer
å styrke kunnskapsformidlingen i skolen og
med dette flere undervisningstimer og tiltak for å øke
lærerekrutteringen fremfor gratis frukt og grønt.
Disse medlemmer mener mat er et primæransvar
for foreldrene. Der det er behov for ordninger
ved den enkelte skole bør dette skje i et samarbeid
med foreldre og kommunen.
9.14.7 Tilsegnsfullmakt – Kommunesamanslåing
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det var stor oppslutning blant landets lokalpolitikere
rundt samarbeidsprosjektet meller regjeringen
Bondevik II og KS prosjektet "Fremtidens kommunestruktur".
Et flertall av deltakerne mente at det var
behov for endringer i kommunestrukturen og mange
kommuner var inne i positive prosesser for å finne
frem til gode lokale løsninger. Dette arbeidet har
stoppet opp etter regjeringsskifte. Kommuner som
mener dagens struktur som et problem for å løse de
oppgavene de har ovenfor sine innbyggere opplever
at det ikke er noen drahjelp fra sentrale myndigheter
for å sette denne problemstillingen på dagsorden.
Tvert imot har Regjeringen fjernet de stimuleringsmidlene
som tidligere kunne brukes for å få til positive
og frivillige prosesser. For på nytt å få satt fokus
på de utfordringene dagens kommunestruktur gir og
stimulere kommuner til frivillig sammenslåing vil
d i s s e m e d l e m m e r foreslå å avsette 150 mill.
kroner på Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett i tilsagnsfullmakt til dette formålet. Pengene
skal kunne gis til kommuner som frivillig slår seg
sammen. De skal brukes til infrastrukturtiltak som
kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av
sammenslåing. Det kan for eksempel være veier og
broer som fører til at kommunene knyttes bedre
sammen, bredbåndsutbygging eller etablering av servicekontorer
som sikrer nærhet til de viktige kommunale
tjenestene.
Disse medlemmene foreslår derfor:
"Kommunal- og regionaldepartementets kan i
2009 gi tilsagn om tilskudd til kommuner som frivillig
slår seg sammen med inntil 150 mill. kroner. Midlene
skal benyttes til infrastrukturtiltak som kan opp-