30.04.2013 Views

Uddrag af Aareberetninger fra de forende Rigers Konsuler for ... - SSB

Uddrag af Aareberetninger fra de forende Rigers Konsuler for ... - SSB

Uddrag af Aareberetninger fra de forende Rigers Konsuler for ... - SSB

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

369<br />

Mod Slutningen <strong>af</strong> <strong>for</strong>rige Aar indtr<strong>af</strong> i Frankrige som paa Ver<strong>de</strong>nsmarke<strong>de</strong>t<br />

overhove<strong>de</strong>t en pludselig Stigning i Noteringerne paa visse Metaller.<br />

Efter Børsopgaverne i Paris viste Priserne December 1887 sammenholdt med<br />

samme Tid 1881, da <strong>de</strong> høieste Noteringer i <strong>de</strong> sidste 6 Aar <strong>for</strong>ekom, en<br />

Stigning <strong>for</strong> Kobber <strong>af</strong> nær 11 oh, Tin ca. 50 oh, Bly 3 1/2 oh og Zink over<br />

5 0. Sammenholdt med Priserne December 1886 sees Kobber at være steget<br />

med over 100 910, Tin med ca. 65 oh, Bly med over 20 oh og Zink med over<br />

40 9/0. Aarsagen hertil tilskrives især Spekulationen, som efterat have sysselsat<br />

sig med <strong>for</strong>skjellige andre Ting, paa en Gang har kastet sig over Metaller.<br />

Begyn<strong>de</strong>lsen skal være gjort at et <strong>fra</strong>nsk Jernvcerksselskah i Forbin<strong>de</strong>lse<br />

med en Ring <strong>af</strong> Kapitalister ; <strong>de</strong>t skal nemlig paa en Gang i stor Skala have<br />

opkjøbt ikke blot <strong>for</strong>haan<strong>de</strong>nværen<strong>de</strong> Forraad, særlig <strong>af</strong> Kobber og Kobbermalm,<br />

men ogsaa <strong>for</strong> en vis Tid overtaget Tilvirkningen <strong>fra</strong> adskillige<br />

Gruber (bl. A. i Norge). Bevægelsen skal si<strong>de</strong>n have grebet'vi<strong>de</strong>re om sig,<br />

og <strong>de</strong>n herved absorbere<strong>de</strong> Kapital anslaaes til 1 1/2 Milliard <strong>fra</strong>ncs. Spekulationen<br />

er selvfølgelig lettet ved <strong>de</strong> tidligere trykke<strong>de</strong> Pris<strong>for</strong>hold, hvorun<strong>de</strong>r<br />

Forretningerne hav<strong>de</strong> en stedse nedadgaaen<strong>de</strong> Ten<strong>de</strong>nts. Da nemlig un<strong>de</strong>r<br />

disse Omstændighe<strong>de</strong>r en kapitalstærk Association kaste<strong>de</strong> sig ind paa<br />

Marke<strong>de</strong>t med bety<strong>de</strong>lige Indkjøb, maatte <strong>de</strong>tte medføre, at alle, <strong>de</strong>r virkelig<br />

behøve<strong>de</strong> Varen, skyndte sig at kjøbe saa meget som muligt <strong>for</strong> ikke senere<br />

at maatte betale endnu højere Priser. Denne kunstige Hausse tør dog<br />

maaske ikke blive langvarig, da Produktionen antagelig vil blive udvi<strong>de</strong>t<br />

i Forhold, og <strong>de</strong>n vil saale<strong>de</strong>s antagelig slutte med Tab <strong>for</strong> en Mæng<strong>de</strong><br />

Personer, <strong>de</strong>r har været trukket med i Bevægelsen u<strong>de</strong>n at gjøre sig Re<strong>de</strong> <strong>for</strong><br />

<strong>de</strong>ns Grund og Omfang. Den nævnte Spekulation gav iøvrigt Anledning til en<br />

Interpellation i Deputerkammeret, hvorved endog opkaste<strong>de</strong>s Spørgsmaal om,<br />

hvorvidt <strong>de</strong>t <strong>fra</strong>nske Selskab ved at tilrive sig al Adgang til Kobber og<br />

Kobbermalm i Frankrige og Udlan<strong>de</strong>t ikke kom i Strid med Str<strong>af</strong>feloven.<br />

Indtægten <strong>af</strong> <strong>de</strong> <strong>fra</strong>nske Jernbaner udviser en samlet Forøgelse i 1887<br />

<strong>af</strong> 22 588 377 fr. mod 1886. Samtlige <strong>fra</strong>nske Jernbaner udgjor<strong>de</strong> i 1886<br />

33 345 Kilometer, og blev saale<strong>de</strong>s i Europa alene overtruffet <strong>af</strong> Tydskland.<br />

Frankriges Indførsel opgik i Værdi i 1887 til 4 270 Mill. fr. mod 4 208<br />

i 1886, og Udførselen til 3 320 Mill. fr. mod 3 249 i 1886. Si<strong>de</strong>n 1885<br />

har saavel Ind- som Udførsel efterhaan<strong>de</strong>n tiltaget, hvor<strong>af</strong> tur<strong>de</strong> kunne sluttes,<br />

at <strong>de</strong>n lange Krise, hvis Hoi<strong>de</strong>punkt synes at have været naaet i 1885,<br />

nu hol<strong>de</strong>r paa at overvin<strong>de</strong>s, skjøndt Vareudbyttet frem<strong>de</strong>les er ikke li<strong>de</strong>t<br />

ringere end i 1880-82, da Frankriges Han<strong>de</strong>lsudvikling naae<strong>de</strong> <strong>de</strong>n største<br />

Høi<strong>de</strong> med en Import <strong>af</strong> ca. 5 Milliar<strong>de</strong>r og en Export <strong>af</strong> over 3 1/2• Den<br />

samle<strong>de</strong> Ind- og Udførsel, <strong>de</strong>r i 1887 var ca. 7 1/2 Millar<strong>de</strong>r fr., viser en<br />

Forøgelse mod 1886 <strong>af</strong> 133 Millioner, hvor<strong>af</strong> paa Indførselen 62 Millioner,<br />

og paa Udførselen 71 Millioner. Tilvexten i Indførselen Vedkommer væsentlig<br />

Næringsstoffe, me<strong>de</strong>ns Raavarer viser nogen Nedgang. For Exporten har<br />

Forøgelsen gjort sig gjæl<strong>de</strong>n<strong>de</strong> in<strong>de</strong>n alle Kategorier, kun med Undtagelse<br />

<strong>af</strong> visse bety<strong>de</strong>ligere Klasser, saasom væve<strong>de</strong> Varer <strong>af</strong> Silke, Uld, Lin og ll'amp<br />

samt Mo<strong>de</strong>varer, hvorimod væve<strong>de</strong> Bomuldsvarer, Metalværktøier, Juvelerarbei<strong>de</strong>r<br />

og Beklædningsgjenstan<strong>de</strong> vise en <strong>for</strong>øget Export. Hvad angaar<br />

Uld- og Silkefabrikationen maa erindres, at disse Industrigrene, <strong>de</strong>r haardt<br />

prøve<strong>de</strong>s un<strong>de</strong>r Krisen, i 1886 begyndte at udvikle et bety<strong>de</strong>ligt Liv, i<strong>de</strong>t<br />

Exporten <strong>af</strong> Silketøier tiltog med over 30 Mill. fr., og <strong>af</strong> Uldtøier med ca.<br />

35 Mill. fr. Den nu indtraadte Tilbagegang, <strong>de</strong>r <strong>for</strong> Silketoier repræsenterer<br />

26 Mill. fr., og omtrent ligemeget <strong>for</strong> uldne, er un<strong>de</strong>r disse Omstændighe<strong>de</strong>r<br />

mindre opmuntren<strong>de</strong> <strong>for</strong> <strong>de</strong>n <strong>fra</strong>nske industri, navnlig da <strong>de</strong>r <strong>fra</strong> <strong>de</strong>nnes Si<strong>de</strong><br />

24

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!