Metaforisk barnelitteratur - Universitetet i Stavanger

More documents

Recommendations

Info

”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.” (Kunnskapsdepartementet, 2005) Barnehageloven § 1Formål. ”Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.” (Kunnskapsdepartementet, 2005) Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold. I Lov om barnehager (Kunnskapsdepartementet, 2005) § 2, blir det fastslått at departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen, som skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier: Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. (Kunnskapsdepartementet, 2006, p. 14) Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold. ”Lov om barnehager” og ”Rammeplan for barnhagens innhold og oppgaver” gir klare retningslinjer for barnehagens arbeid med barn i førskolealderen. I rammeplanen vektlegges barnehagens rolle som omsorgs- og læringsarena. Det fremkommer også at barnehagen skal møte barn med omsorg, forebygge og oppdage barn med særskilte behov. Utfordringer hos barnet som sliter med psykososiale vansker vil være et eksempel på slike særskilte behov. Bruk av metaforisk <strong>barnelitteratur</strong> kan være et viktig bidrag til å imøtekomme disse behovene fordi metaforer blant annet utvikler problemløsningsferdigheter, oppretter utfallsmuligheter og inviterer til uavhengige beslutningsprosesser (Burns, 2007). 1.2 Begrepsforklaring Jeg vil her definere noen av de begrepene som vil stå sentralt i denne studien. Anerkjennelse: betyr at en aksepterer motsatte og paradoksale perspektiver. Begrepet er beslektet med begreper som empati, vedsetting og lytting (Bae & Waastad, 1992). 10
Metaforer: fra gresk betydde uttrykket metafor ”å overføre noe” eller ”å bære noe over”. Metafor er språklig uttrykk eller ulike former for billedspråk som brukes med overført betydning (Burns, 2007). Friedberg og Wilt (2008) viser til Blenkiron (2005) og Otto (2000) som påpeker at ved hjelp av metaforer kan barnet lære ferdigheter som kognitiv restrukturering, kognitiv øving, atferdsmessig eksperimenter, og eksponering på en engasjerende måte. Begrepet metaforer kan brukes i en vid betydning som omfatter fremstillinger, modeller, fabler, historier og myter. Det metaforiske uttrykket kan tilføre barnet en økt tilgjengelighet til muligheter som er der (Mossige 1996). Samlivsbrudd: defineres i denne studien som skilsmisse, separasjon og at samboende par flytter fra hverandre og avslutter forholdet (Hansen, 2009). Vonde følelser: defineres her i denne studien som fortvilelse, redsel, sjalusi, sorg, tristhet, angst, separasjonsangst, tomhetsfølelse, ensomhet, utestengelse og depresjon. Kjernen i kognitiv terapi er å støtte en person i å mestre sine livsproblemer, og samtidig hjelpe personen med å endre uhensiktmessige tankemønstre og uhensiktsmessig adferd som er forbundet med problemene, og kanskje også har bidratt til dem (Berge & Repål, 2008). 1.3 Tidligere teori og forskning Det finnes flere barnebøker som belyser ulike følelser, men de er lite forskning i forhold til pedagogisk bruk av <strong>barnelitteratur</strong> til å snakke om og bearbeide vanskelige følelser. Marit Spurkland er en av de få som tar opp temaet bøker og barns følelser (1996). Det er derfor aktuelt å se nærmere på dette. Hun viser til at bøker utvikler både språk, tankeevne og forståelse, evne til konsentrasjon, fantasi og kreativitet, sosial orienteringsevne og kunnskap om verden og følelser (Spurkland, 1996, p. 37). Derimot finnes flere studier med fokus på metaforer til bruk i kognitiv adferdsterapi (Burns, 2007; Friedberg, 2008; Malchiodi, 2008; Otto, 2000; Reichelt & Haavind, 1996). Som en del av samarbeidet mellom terapeut og pasient gis det i kognitiv terapi en forklaring på hva som skjer, og hvorfor det skjer; terapien gjøres forståelig for pasienten. Kognitiv terapi er også kjennetegnet ved at terapeuten vanligvis er aktivt samtalende: informerer, forklarer, gir råd og stiller mange konkrete spørsmål. Behandlingsalliansen står sentral i kognitiv terapi. Pasientens engasjement og 11
Page 1 and 2: Trine Anda Master i spesialpedagogi
Page 3 and 4: F O R O RD Gjennom egen praksis som
Page 5 and 6: INN H O L DSF O R T E G N E LSE FOR
Page 7 and 8: 1.0 INN L E DNIN G I følge Statist
Page 9: til litt nedover i barnehagealder.
Page 13 and 14: forskningslitteratur, som jeg ser i
Page 15 and 16: sammen med andre barn, og/eller sam
Page 17 and 18: konflikter, anstrengelser, og seier
Page 19 and 20: som er med på å hjelpe barna i de
Page 21 and 22: Kjell- Henrik Henriksen (1997) rede
Page 23 and 24: Bronfenbrenner ser på utvikling ti
Page 25 and 26: deres. Vi leser fordi det er hyggel
Page 27 and 28: Når et barn fungerer bra på tross
Page 29 and 30: 3.0 M E T O D E I det følgende bli
Page 31 and 32: I denne studien benyttes et strateg
Page 33 and 34: 3.7 Analyseplan 3.7.1 F ra tale til
Page 35 and 36: Metoden IPA tilsier at ikke hele an
Page 37 and 38: som påføres informanten er bruk a
Page 39 and 40: Omsorg Bursdag og dødsfall Bruk av
Page 41 and 42: De snakte om følelser som sorg, sa
Page 43 and 44: To av informantene har lest boken
Page 45 and 46: 45 ”I rollelek så tror eg de bea
Page 47 and 48: elasjon. En informant fortalte at e
Page 49 and 50: 49 ”Så klart historiene gjorde i
Page 51 and 52: Den ene av informantene mente det v
Page 53 and 54: Nå har jeg lagt frem en del utsagn
Page 55 and 56: pedagogiske verktøy og at de funge
Page 57 and 58: En av informantene savnet bøker om
Page 59 and 60: kan føle seg utrygge, trives dårl
Page 61 and 62:
opplevelser. Bae (2004) antar som t
Page 63 and 64:
aktiviteter og sa at slik var det h
Page 65 and 66:
grad av disse informantene. Det ble
Page 67 and 68:
6.0 OPPSU M M E RIN G I denne studi
Page 69 and 70:
Dahle, G., & Nyhus, S. (2003). Sinn
Page 71 and 72:
Pianta, R. C., Hamre, B.,& Stuhlman
Page 73 and 74:
Forespørsel om å delta i intervju
Page 75 and 76:
Tittel på prosjektet: Metaforisk b
Page 77:
Vedlegg 3
show all

Metaforisk barnelitteratur - Universitetet i Stavanger

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?