Metaforisk barnelitteratur - Universitetet i Stavanger
Metaforisk barnelitteratur - Universitetet i Stavanger
Metaforisk barnelitteratur - Universitetet i Stavanger
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
informant sa at hun opplevde at noen av guttene gjorde i forhold til å bearbeide redsel i<br />
forbindelse med skremmende filmer og videospill de hadde sett. De tegnet både<br />
enkelttegninger som de kunne fortelle en hel historie ut i fra og de laget flere tegninger som<br />
utgjorde en historie sammen.<br />
En annen informant fortalte om at foreldre, barn og personalet sammen lagte en bok med<br />
bilder, som var barnets personlige bok om sitt hjem og sine familiemedlemmer. Hvis det<br />
skjedde endringer i barnets familiesituasjon så utvidet og supplerte de med nye bilder. Dette<br />
kan bidra til å hjelpe barnet å få større klarhet over sin nye livs- og bosituasjon. Bøkene ble<br />
ofte tatt frem og førte til samtaler både mellom barn og mellom barn og voksne. Dette<br />
inspirerte også de ansatte til å anskaffe egnede leker som for eksempel to lekehus.<br />
5.3 Samspillet og relasjonene mellom barn og voksne og mellom barnehagen og hjemmet<br />
Alle informantene la vekt på å bygge gode relasjoner til barnet og en av dem utdypet hvor<br />
viktig dette var når hun skulle sette grenser for barnet (R. C. Pianta, 1999). Pianta, Hamre, og<br />
Stuhlman, (2003) sier at relasjoner mellom barn og voksne spiller en sentral rolle i utviklingen<br />
av barns kompetanse, og at gjennom relasjoner blir det utviklingsmessige grunnlaget lagt som<br />
senere utvikling bygger på. Tre av informantene la også vekt på et nært samarbeid med<br />
barnets hjem (Bø, 2000; R. C. Pianta, 1992).<br />
Samspillet og god informasjon mellom hjem og barnehage gav barnet trygghet til å være seg<br />
selv og åpne seg for å vise sine følelser i samspill med barn og voksne i barnehagen.<br />
For at barnet skal åpne seg for den voksne i barnehagen er det viktig at det er en god relasjon<br />
mellom den voksne og barnet (Abrahamsen, 1997; Bae & Waastad, 1992; R. C. Pianta, 1999).<br />
Abrahamsen sier at når det skjer endringer i familiesituasjonen for barnet, så kan den voksne<br />
barnet er mest knyttet til i barnehagen være ekstra viktig som den trygge basen i barnets liv.<br />
Som en av informantene fortalte lot de en gutt som hadde mistet faren sin få være mest<br />
sammen med en voksen i barnehagen som han hadde ekstra god relasjon til.(R. C. Pianta,<br />
Hamre, B.,& Stuhlman, 2003)<br />
Raundalen og Schultz (2006) sier at motivasjonen til å lære og følelsen av mestring ofte blir<br />
redusert dersom barnet sliter med vanskelige følelser som ingen voksne ser signalene på. De<br />
58