Metaforisk barnelitteratur - Universitetet i Stavanger

Bronfenbrenner ser på utvikling til den enkelte ut fra et økologisk perspektiv (Bø, 2000).
Forholdet mellom individet og miljøet rundt påvirker hverandre gjensidig. Interaksjonen og
samspillet på tvers av og mellom de ulike nivåene i systemet har innvirkning på barnets
utvikling. Bronfenbrenner skiller mellom mikrosystem, mesosystem, exosystem og
makrosystem. Mikrosystemet er det som er nærmest barnet, og består for eksempel av
familien og barnehagen. Mesosystemet er forbindelsen mellom de ulike systemene barnet
ferdes i og viser til hvor viktig det er for barnet at det er gode forbindelser mellom dem, som
her barnehage og familien. Exosystem er systemet som påvirker barnet uten at de ferdes i det,
for eksempel jobben til mor eller far og familiesituasjonen til den/de næreste relasjonene
barnet har i barnehagen. Makrosystemet er økonomiske forhold, tradisjoner, ritualer og den
kulturen barnet befinner seg i. Barnet påvirkes positivt hvis barnehagen og foreldrene
samarbeider godt og foreldre og barnehagepersonalet har stabile og gode arbeidsforhold. De
påvirkes av at foreldrene er i sorg, har økonomiske bekymring eller andre bekymringer.
Bronfenbrenner (1979) sier at: ”Systemer blir påvirket fra det fjerne til det nære, og inkluderer
kulturen, små sosiale grupper, dyaden, barnet, atferdssystemet, og det genetisk-biologiske
systemet.” Dyaden tar utgangspunkt i samspillet mellom to i sosial sammenheng.
Pianta (1999) ser på relasjoner i en systemteorimodell som ikke er så ulik Bronfenbrenners
systemmodell, men kanskje mer fokusert på nærmiljøet. Den består av barnets biologiske og
atferdsmessige system som kjernen. Så er det lag utover som legger vekt på det dyadiske
systemet. Foreldre lærere og venner er i nærmeste sirkel, deretter kommer klassekamerater,
familien og klasserommet. I den ytterste sirkelen er her kirke, naboer, skolen, lokalsamfunnet
og kulturen. Alle systemene er i kontinuerlig samspill med hverandre, og de er i stadig
utvikling. Det er et nettverk av store og små systemer, og barnet må ses i lys av denne
konteksten av alle små og store systemer som omgir det. Et viktig element i modellen er
barnet som system i kjernen. Barnet utvikler seg på flere felt som for eksempel motorisk,
kognitivt, sosialt og emosjonelt. Når barnet utvikler seg på et felt, må hele systemet
vurderes/revurderes. Alle partene i systemet påviker helheten.
I Rammeplan for banehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementer, 2006) står det
at barnehagen skal samarbeide med barnets hjem. Med samarbeid mener en utveksling av
informasjon og begrunnelser mellom partene. Barnehagen skal ha respekt for ulike
familieformer, verdier og kulturer. I Rammeplanen (Kunnskapsdepartementet, 2006) legges
23