Metaforisk barnelitteratur - Universitetet i Stavanger

More documents

Recommendations

Info

og i hele datasettet. Temaer som trer frem bør vise til deltakernes egne uttalelser, men også forskerens analytiske tolkninger. En bør være både spesifikk og se på bredden. Ikke være bare beskrivende, men se på konkrete fremtredende tema. 4. Deretter leter en etter sammenhenger og mønster mellom fremtredende tema. En kan utvikle et kart over hvordan en tror deltakerne tenker og se på relasjoner mellom fremtredende temaer. Er det noe som danner linker til hverandre og er det noen motsatser? En får noen overtemaer som kan knyttes til tekstutdrag i råmaterialet. Dette kartet gir en struktur for utskrivingen. En kan lage en tabell over tema for alle deltakerne. Denne kan gi en oversikt over overbyggende tema og undertema og gi konkrete eksempler fra råmaterialet. 5. Nå ser en på materialet fra forrige fase samtidig som en går tilbake til råmaterialet. Nå må en redusere og abstraktere, prioritere data og vurdere forekomst og rikdom. Se på hvordan noen tema kaster lys over andre tema og vurdere dem opp mot problemstillingen. 6. En felles hovedtabell for alle informantene med hovedtema og undertema og overbyggende teksteksempler fra råmaterialet blir utformet og en ser alt på tvers av hverandre. Se etter mønster på tvers av deltakerne. 3.7.3 Skriveprosessen IPA legger vekt på å ha en tittel som fanger leseren og dette er gjort etter beste evne. Jeg har definert problemstillingen og fire forskerspørsmål. Det anbefales en introduksjon som forklarer hva prosjektet handler om og begrunnelsen for det. Jeg har brukt litteratur konsist og kritisk til å utvikle et bilde på nåværende tilstand av forskning på dette spesielle området. Dette vil ofte gi en oversikt over arbeidet på området, og hvis mesteparten er kvantitativt kan det gi en indikasjon på hva kvalitative studier kan bidra med. Jeg har identifisert en spesiell sak som er fraværende eller problematisk i tidligere forskning, og har søkt å adressere den (Smith, et al., 2009, p. 112) Deretter har jeg beskrevet teorien som jeg tar utgangspunkt i og så har jeg forklart metoden jeg har brukt. Jeg har som metoden beskriver forklart hvordan jeg har kontaktet informantene og forklart hvilken informasjon de fikk på forhånd og lagt ved intervjuguiden. Jeg har beskrevet intervjuprosessen, intervjuteknikken og hvordan jeg har registrert og transkribert som Smith et al., (2009) anbefaler.. 34
Metoden IPA tilsier at ikke hele analysen skrives ut. En må vurdere fordeler og ulemper ved en oversiktelig oppsummering i forhold til mer detaljerte deler av analysen. Etter nøye gjennomlesning, har jeg har valgt ut fremtredende tema og sitater fra hvert av disse tema og prøvd å finne en balanse mellom gruppenivå og idiografisk (vitenskapen som beskriver enkeltfenomener) fremstilling (Smith, et al., 2009). Det er også laget en skjematisk fremstilling av tema. Jeg har drøftet funnene i forhold til relevant teori. Alt dette er i tråd med IPA (Smith, et al., 2009, p. 111). Tilslutt kommer diskusjon og oppsummering. IPA anbefaler en leser nøye hva den enkelte har sagt uten å knytte det til teori i første omgang. I diskusjonen skal en evaluere hva en har gjort og hva en har lært av prosessen (Smith, et al., 2009). 3.8 Validitet IPA forskere tar kvalitet og validitet seriøst. Det er viktig å huske på at IPA er en kreativ prosess, en følger ikke en regelbok. Derfor er kriteriene for validitet fleksible, noe som passer for en studie, kan være mindre rett for en annen (Smith, et al., 2009). Det må være en balanse mellom å pushe arbeidet til å være av høy kvalitet og validitet og å gjenkjenne når noe er ”godt nok”. Validitet handler om å sikre studiens gyldighet (Dalen, 2004). Det vil si at en må beskrive datainnsamlingen og vise at en har bearbeidet data på en skikkelig måte. Det fenomenologiske i studien er å få fatt i informantens opplevelser, samtidig som en går dypt inn i den enkeltes erfaringer. Det hermenautiske er teorien om fortolkninger. Det er ikke noe som er rett eller galt. En skal se informantens tolkninger i lys av teori og forsøke å forstå det deltakeren ikke forstår selv. Prøve å se sammenhengene. Deler hjelper oss å se helheten og helheten hjelper oss å se delene. Det idiografiske er å være opptatt av detaljene, det unike og spesifikke. En er opptatt av detaljene og går frem grundig og systematisk (Smith m. fl. 2009). Det er derfor nøye med å følge IPA metodens steg for analyse som beskrevet ovenfor. Jeg har valgt å bruke båndopptaker for å kvalitetssikre informantenes beskrivelser. Ved å analysere intervjuene hver for seg før jeg ser på sammenhenger og ved å bruke IPA sine seks punkter i analysen sikrer jeg validiteten etter beste evne. Informantene sine erfaringer og 35
Page 1 and 2: Trine Anda Master i spesialpedagogi
Page 3 and 4: F O R O RD Gjennom egen praksis som
Page 5 and 6: INN H O L DSF O R T E G N E LSE FOR
Page 7 and 8: 1.0 INN L E DNIN G I følge Statist
Page 9 and 10: til litt nedover i barnehagealder.
Page 11 and 12: Metaforer: fra gresk betydde uttryk
Page 13 and 14: forskningslitteratur, som jeg ser i
Page 15 and 16: sammen med andre barn, og/eller sam
Page 17 and 18: konflikter, anstrengelser, og seier
Page 19 and 20: som er med på å hjelpe barna i de
Page 21 and 22: Kjell- Henrik Henriksen (1997) rede
Page 23 and 24: Bronfenbrenner ser på utvikling ti
Page 25 and 26: deres. Vi leser fordi det er hyggel
Page 27 and 28: Når et barn fungerer bra på tross
Page 29 and 30: 3.0 M E T O D E I det følgende bli
Page 31 and 32: I denne studien benyttes et strateg
Page 33: 3.7 Analyseplan 3.7.1 F ra tale til
Page 37 and 38: som påføres informanten er bruk a
Page 39 and 40: Omsorg Bursdag og dødsfall Bruk av
Page 41 and 42: De snakte om følelser som sorg, sa
Page 43 and 44: To av informantene har lest boken
Page 45 and 46: 45 ”I rollelek så tror eg de bea
Page 47 and 48: elasjon. En informant fortalte at e
Page 49 and 50: 49 ”Så klart historiene gjorde i
Page 51 and 52: Den ene av informantene mente det v
Page 53 and 54: Nå har jeg lagt frem en del utsagn
Page 55 and 56: pedagogiske verktøy og at de funge
Page 57 and 58: En av informantene savnet bøker om
Page 59 and 60: kan føle seg utrygge, trives dårl
Page 61 and 62: opplevelser. Bae (2004) antar som t
Page 63 and 64: aktiviteter og sa at slik var det h
Page 65 and 66: grad av disse informantene. Det ble
Page 67 and 68: 6.0 OPPSU M M E RIN G I denne studi
Page 69 and 70: Dahle, G., & Nyhus, S. (2003). Sinn
Page 71 and 72: Pianta, R. C., Hamre, B.,& Stuhlman
Page 73 and 74: Forespørsel om å delta i intervju
Page 75 and 76: Tittel på prosjektet: Metaforisk b
Page 77: Vedlegg 3

Metaforisk barnelitteratur - Universitetet i Stavanger

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?