Metaforisk barnelitteratur - Universitetet i Stavanger

More documents

Recommendations

Info

40 ”Det er en viktig del av jobben vår å se dem og ta signalene. Det kan være små ting og det kan være store ting. For eksempel å ikke få være med den som du har lyst til kan føles som en stor ting for et førskolebarn. Men de er jo mange.” En av pedagogene la vekt på at barnet må snakke og bli lest for når det føler behov for det. En bør ikke presse på. En kan legge til rette og se om en kan få dem til å åpne seg ved hjelp av litteratur, men hvis barnet heller vil leke det ut eller tegne, må den voksne være der barnet er, og klar til å følge barnet når det er klart til å åpne seg og snakke. Tre av informantene hadde gode erfaringer med å samtale i grupper med barn. De mente det var viktig å involvere flere i det som opptok enkeltbarn. En veksling mellom å lese og samtale i gruppe og det å ha tid til å sitte med enkeltbarn mente de var det ideelle. 4.1.1 Samtaler rundt bøker om ulike temaer Alle informantene mente at bøker var et godt hjelpemiddel for å få i gang en god samtale rundt ulike temaer. En av pedagogene mente at moderne barnebøker som brukte humor og gode historier rundt et tema uten av selve problemet var i fokus fungerte mye bedre enn enkelte bøker som hun hadde brukt på syttitallet. Hun nevnte bøker som ”Slik var det da Petras foreldre ble skilt”(Gydal, Andersson, & Eliassen, 1975) og ”Slik var det da Ola flyttet” (Gydal, Andersson, Danielsson, & Jørgensen, 1977) som eksempler på bøker som hun mente var for direkte og alvorlige for førskolebarn. En av de andre informantene uttalte også at de hadde lånt en bok om en musefamilie som ble skilt. ”Vi var veldig varsomme i forhold til hvordan vi skulle bruke boken, vi tenkte at den skulle stå synlig og tilgjengelig. Skulle vi bruke den i storgruppen eller en til en? Det merkelige var at det var de som ikke hadde opplevd samlivsbrudd som var mest opptatt av boken. De som hadde opplevd skilsmisse, de skydde boken som pesten. Et barn som hadde opplevd skillsmisses var i bakgrunnen og så ut til å være opptatt med å leke da jeg leste boken for flere barn som ikke hadde opplevd det, de kommenterte boka. Barnet som hadde opplevd samlivsbrudd sa ingenting før de andre barna var gått, da kom han bort til meg og sa at slik som i boka, slik er det hjemme hos oss.”
De snakte om følelser som sorg, savn, tristhet, sinne, sjalusi, redsel og å føle seg utenfor og ensom. Mange av bøkene var tenkt på som forebyggende, og det ble også lest mange bøker om vannskap og glede. En av informantene hadde erfaring med en bok om adopsjon og en annen om foreldre som hadde psykiske problemer. En av informantene hadde lest boka ”Farvel, herr Muffin” (Nilsson, et al., 2003) i forbindelse med at et barn hadde mistet pappaen sin. 41 ”Det var godt i forhold til dette med begravelsen for det ble jo en fin begravelse med blomster og sånn. Vi hadde snakket mye om savnet etter faren, men ikke om selve begravelsen og at de var fint og godt å grine sammen... Jeg tror det føltes godt for barnet og få snakke om savnet etter faren og begravelsen... Klart han sliter enda, opp og ned, det må han jo få lov til. De bølgene skal han ha, resten av livet vil jeg tippe. Men de er utrolig viktig å snakke, snakke og sette ord på det, å være hundre prosent åpen. Ikke pakke det inn slik mange gjør, har jeg erfaring med.” En annen av pedagogen snakket om en utfordrende erfaring hun nylig hadde gjort da hun leste boken ”Mari og monstermammaen” (Appelgren, et al., 2003). Hun sa at: ”Jeg følte jeg fikk stukket hull på en byll der, og jeg så at det var mye mer alvorlig enn jeg hadde tenkt i utgangspunktet. Den boken ble tatt opp flere ganger alene med barnet etter hvert. Det kom på en måte frem hva slags ”monstermamma” hennes mor var når hun ble sint.” Barnet hadde i utgangspunktet en atferd som skapte bekymringer og barnehagen vill jobbe med hvordan en forholdt seg til ulike følelser. De var en gruppe med store førskolebarn som leste boken og informanten uttalte at: ”Det ble jo på en måte litt vanskelig, for det var som å trykke på en knapp å så kom det en masse historier på en måte som gjorde at de andre barna fikk større og større øyne. Det ble jo litt vanskelig synes jeg, for på en måte ville jeg ikke stoppe henne, men jeg ville jo ikke at hun skulle utlevere seg og sin familie helt”.
Page 1 and 2: Trine Anda Master i spesialpedagogi
Page 3 and 4: F O R O RD Gjennom egen praksis som
Page 5 and 6: INN H O L DSF O R T E G N E LSE FOR
Page 7 and 8: 1.0 INN L E DNIN G I følge Statist
Page 9 and 10: til litt nedover i barnehagealder.
Page 11 and 12: Metaforer: fra gresk betydde uttryk
Page 13 and 14: forskningslitteratur, som jeg ser i
Page 15 and 16: sammen med andre barn, og/eller sam
Page 17 and 18: konflikter, anstrengelser, og seier
Page 19 and 20: som er med på å hjelpe barna i de
Page 21 and 22: Kjell- Henrik Henriksen (1997) rede
Page 23 and 24: Bronfenbrenner ser på utvikling ti
Page 25 and 26: deres. Vi leser fordi det er hyggel
Page 27 and 28: Når et barn fungerer bra på tross
Page 29 and 30: 3.0 M E T O D E I det følgende bli
Page 31 and 32: I denne studien benyttes et strateg
Page 33 and 34: 3.7 Analyseplan 3.7.1 F ra tale til
Page 35 and 36: Metoden IPA tilsier at ikke hele an
Page 37 and 38: som påføres informanten er bruk a
Page 39: Omsorg Bursdag og dødsfall Bruk av
Page 43 and 44: To av informantene har lest boken
Page 45 and 46: 45 ”I rollelek så tror eg de bea
Page 47 and 48: elasjon. En informant fortalte at e
Page 49 and 50: 49 ”Så klart historiene gjorde i
Page 51 and 52: Den ene av informantene mente det v
Page 53 and 54: Nå har jeg lagt frem en del utsagn
Page 55 and 56: pedagogiske verktøy og at de funge
Page 57 and 58: En av informantene savnet bøker om
Page 59 and 60: kan føle seg utrygge, trives dårl
Page 61 and 62: opplevelser. Bae (2004) antar som t
Page 63 and 64: aktiviteter og sa at slik var det h
Page 65 and 66: grad av disse informantene. Det ble
Page 67 and 68: 6.0 OPPSU M M E RIN G I denne studi
Page 69 and 70: Dahle, G., & Nyhus, S. (2003). Sinn
Page 71 and 72: Pianta, R. C., Hamre, B.,& Stuhlman
Page 73 and 74: Forespørsel om å delta i intervju
Page 75 and 76: Tittel på prosjektet: Metaforisk b
Page 77: Vedlegg 3

Metaforisk barnelitteratur - Universitetet i Stavanger

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?