Metaforisk barnelitteratur - Universitetet i Stavanger

konflikter, anstrengelser, og seier er ofte tema for mange videospill. Ettersom barn vokser seg
til tenåringer avtar ikke lengselen etter fortellinger, selv om spørsmålsformuleringen kanskje
endrer seg til ”Kan jeg få en ny bok? ” eller ”Kan vi leie en ny film”. Gitt dette ønske om å
lære, til å bli informert, til å erverve problemløsningsstrategier og underholdningen gjennom
historiene, er et spørsmål for terapeutene hvordan de effektivt kan utnytte til fordel for de
barna de jobber med (Burns 2007:168-169). Historien bør innholde kjerneelementene som:
(1) beskrive problemet, (2) bygge inn resurssene eller kompetansen som trengs for å få et
tilfredsstillende resultat, (3) feire oppnåelsen av resultatet – en prosess som George Burns
refererer til som PRO (Problem, Recource, Outcome), en tilnærming til utvikling av
terapeutiske metaforer.
Burns (2007) ble involvert i et prosjekt med skolepsykolog Susan Boyett og læreren Claire
Scanlon ved Helena collage i vest Australia. Sjuende klassinger (tolvåringer) ble spurt om å
skrive en problem–løsningshistorie eller helbredende historie. De fikk i starten presentert
historien om ”Spøkelse som ikke kunne skremme noen”. George Burns så tilbakevendende
problemer (i deres historiefortellinger) hos barna som ikke gikk i terapi og barn som gikk i
terapi. Kanskje alle barn strever med denne type problemer, men de som terapeutene ser i
terapi er de som ikke klarer å forholde seg til og løse sine problemer i samspill med sine
daglige omgivelser? Dette var problemer som foreldrenes materielle problemer, mishandling,
adskillelse, sorg, døde foreldre, medikamentmissbruk/narkotikamissbruk, mobbing,
utilstrekkelighet, og selvmordstanker (Burns, 2007, p. 170). Dette kan brukes i barnehagen på
en tilrettelagt måte med at barna tegner tegninger og/eller limer inn bilder og eventuelt skriver
tekst sammen med en voksen. Barnet dikterer og den voksne skriver.
Friedberg & Wilt (2008) beskriver hvordan kreative metoder som metaforer og historier er
drivstoff til læring og objektivitet. Metaforer hjelper barn å huske og er mer tilgjengelig for
små barn som har begrensede logiske ferdigheter til å resonere. De beskriver i sin artikkel de
”Magnificent Seven” som retningslinjer for integrering av metaforer i kognitiv adferdsterapi
med barn: 1. legge inn en historie eller metafor i saksformuleringen, 2. metaforer og historier
trenger å bli individualisert og matche barnets individuelle omstendigheter, etnisk kulturelle
kontekst og utviklingsnivå, 3. metaforer bør være konkrete i kognitiv adferdsterapi, og
konkrete tiltak foretrekkes framfor abstrakte. 4. metaforer og historier gjør behandlingen
relevant (kronkrete og forståelige metaforer bringer kognitiv adferdsterapi til liv), 5.
17