Metaforisk barnelitteratur - Universitetet i Stavanger

det vekt på at et godt samarbeid bygger på en åpen og gjensidig dialog mellom barnehage og
foreldre er viktig.
Når de voksne i barnehagen får den nødvendige informasjonen i forhold til barnet for
eksempel om dødsfall, skillsmisse eller andre vonde opplevelser, er det større mulighet for
personalet å forstå og hjelpe barnet.
2.4 Hvorfor skal vi lese bøker for barn
Spurkland (1996) har i boken sin: ”Bruk av litteratur- i arbeid med barn og unge”, skrevet om
hvorfor vi leser bøker for små barn. Hun nevner i første omgang seks viktige områder,
litteratur og språkutvikling, barn og litteraturforståelse, litteratur og konsentrasjon, litteratur,
fantasi og kreativitet, sosial orientering og kunnskap om verden. Alle bøker viser frem en type
samfunn. For små barn som har vanskelig for å skjønne at andre lever annerledes enn dem
selv, blir beskrivelsene av ulike sosiale miljø vinduer ut mot verden Hun skriver om bøker og
barns følelser: Mange barn har tanker og kjensler de ikke greier og sette ord på, og som de
muligens føler seg alene om. Det kan være angst, sjalusi, tanker om liv og død, hvem er jeg,
osv. I bøkene kan barn finne gjenkjennelser og få bekreftelse på at det ikke er så spesielt å
tenke og føle slik. Akkurat fordi det kan være vanskelig å snakke om ting, har det stor
betydning når bøker setter ord på tanker og problemer. Er man ensom og fortvilet, kan det
være godt å møte en med samme vanskeligheter i en bok. Mange bøker handler om følelser;
sinne, redsel, glede, sorg osv. Når bøkene prøver å forklare følelser, og viser bilder av
hvordan man ser ut når men føler slik eller slik. Men det er ikke så lett å snakke om følelser,
heller ikke ut i fra en slik bok. Hvis barnet derimot kjenner seg igjen i en person i en fortelling
og føler med denne personen, blir følelsen på en måte virkelig og ikke abstrakt. Mennesker
har mange slags følelser i følelsesregisteret sitt. I bøkene kan barna møte hele bredden og
skjønne at å være lei seg, ha lyst til å gråte, være boblende glad, være så sint at man nesten
sprekker, er noe alle opplever. Noen ganger skal det være lov å ta frem sentimentaliteten og
undringen (Spurkland, 1996).
Bøker kan stimulere barna språklig, tankemessig, sosialt, følelsesmessig og bidra til å utvikle
konsentrasjonsevnen og fantasien deres. Til slutt må underholdningsverdien av bøkene
fremheves. Vi leser ikke bøker for barnet først og fremst for å utvikle språket og tankeevnen
24