Metaforisk barnelitteratur - Universitetet i Stavanger

kunne gjøre det vanskeligere i stedet for bedre. Det er veldig viktig å være bevisst på det en
sier. Informanten sa:
64
”I en samtale kan vi lett si noe som tilfører barnet tanker og følelser som vi har, men de
gjerne ikke har. Derfor må vi lytte mer enn vi snakker selv.”
Veilederen ”Snakk med meg!: en veileder om å snakke med barn i barnevernet” fra Barne- og
likestillingsdepartementet (2009) belyser på den andre side også at fordi barnet har færre
erfaringer enn voksne så trenger de hjelp av dem til å retusjere og gi nyanseringer til å forstå
det som har skjedd. Den voksne må også ha den nødvendige relasjonskompetansen som er å
kjenne seg selv, forstå andre og samspillet mellom oss (Røkenes & Hanssen, 2002).
En informant fortalte at hun hadde lest en bok om adopsjon og hadde etterpå spurt barna om
de kjente noen som kom fra andre land. Alle ristet på hode og sa nei selv om de satt barn blant
dem som var adoptert. Hun mener det viser at det var hun selv som var fokusert på denne
annerledesheten, og ikke barna. De så på barna i gruppen som lekekameratene sine, og hadde
ikke fokus på hvordan de så ut.
Tid nok til å følge enkeltbarnet er som sagt også viktig. Følelsen av at en har for lite tid til
enkeltbarnet ble tatt opp av tre av informantene. I store grupper er det vanskelig å se signalene
som blir gitt, og det kan være vanskelig å følge den opp. En av informantene sier at det er litt
lettere å ha tid til enkeltbarnet fordi de deler gruppen på 19 barn inn i tre aldersinndelte
grupper. De tre som jobber på avdelingen er hovedkontakt til en gruppe hver. Flere timer til
dagen er den voksne på tur med sin gruppe, eller alene på avdelingen med sin gruppe fordi de
andre gruppene er på tur. Dette gir noe bedre mulighet til å se enkeltbarnet hver dag, men
gruppene føles ofte for store for en voksen, kanskje spesielt for den som har 3-års gruppen.
5.6 Funn relatert til forskerspørsmålene og problemstillingen
Problemstillingen min var om metaforisk barnelitteratur ble brukt bevisst i barnehagen i
forhold til psykososiale vansker og utfordringer hos barn, og hvilke erfaringer personalet
hadde. Jeg har fått anledning til å drøfte dette i forhold til hva fire pedagoger i ulike
barnehager har av erfaringer i forhold til dette. Mine funn viser at det ble brukt bevisst i noen