Metaforisk barnelitteratur - Universitetet i Stavanger

epresentasjoner. Han viser til hvordan barn organiserer, strukturerer og etablerer et
meningsfylt bilde av seg selv, et bilde av andre og et bilde av seg selv og andre i interaksjon.
Han snakker om den ”mellommenneskelige fortolkende funksjon”. Han forsøker å bygge en
bro mellom psykoanalytisk teori og ”attachment” teori (tilknytningsteori).
Relasjonskompetanse handler om å kjenne seg selv og å ha evne til å forstå andre og
samspillet mellom oss (Røkenes & Hanssen, 2002).
Gerd Abrahamsen (1997) beskriver hvordan barnet bruker tilknytningspersonen som en trygg
base. Når barnet har denne sikre tilknytningen til omsorgspersoner er det klar til å undersøke
verden. Hvis det skjer endringer i familiesituasjonen for barnet kan den voksne barnet er
knyttet mest til i barnehagen være ekstra viktig som den trygge basen. For eksempel hvis
foreldrene flytter fra hverandre, foreldrene eller barnet er i sorg, de får et nytt søsken eller
sliter med vanskelige følelser av andre grunner.
Pianta, R. C. (1999) beskriver hvordan relasjonen mellom førskolelærer/lærer og barnet er
viktig for at barnet skal utvikle seg i forhold til å forstå og regulere egne emosjoner og atferd.
Viktig for at barnet skal kunne sette ord på og forstå egne følelser og begrense og regulere
sine følelser. Relasjoner er også avgjørende i forhold til læringsprosessen. En forståelsesfull,
støttende og empatisk lærer kan lettere følge barnet i sin læreprosess. Konfliktfylte relasjoner
kan derimot svekke samhandling og læring. Relasjonen til barnet er også ofte en viktig
motivasjon for læreren/førskolelæreren.
Pianta, R. C., Hamre, B. og Stuhlman, M. (2003) viser de til viktige nøkkelkvaliteter hos den
voksne som å kunne oppfatte barnets emosjonelle og sosiale signaler på en nøyaktig måte og
deretter forholde seg relevant til barnets signaler. De sier at andre viktige kvaliteter er å
formidle akseptering og emosjonell varme og støtte, gi hjelp når det trengs, være gode
modeller for oppførsel og bestemme passende struktur og begrensninger for barnas oppførsel.
De sier at relasjonen mellom barn og voksen er sentral i forhold til baras utvikling av
kompetanse, og at gjennom relasjoner blir det utviklingsmessige grunnlaget lagt som senere
utvikling bygger på.
Førskolealder er en periode hvor responser til risikofaktorer produseres, men jo tidligere vi
kan bidra med beskyttende faktorer, jo bedre. Pianta (1992) mener at trygge relasjoner kan
brukes både forebyggende og som ”medisin”. Hans forskning bygger på systemteori.
22