Metaforisk barnelitteratur - Universitetet i Stavanger

45
”I rollelek så tror eg de bearbeider mye, rett å slett. Men vi må liksom gi litt innputt. For
noen er det bøker, andre er det en historie og for noen er det sine egne opplevelser.”
De samme tre informantene hadde også erfaring med gode samtaler med barna rundt
tegninger og så at barna fikk bearbeidet følelser gjennom å tegne og samtale med andre barn
om tegningene de lagte. En informant sa at:
”Jeg tror det med forming er viktig. Det handlet om en mor som hadde fått ny kjærest
og at hun ikke var helt fornøyd med situasjonen. Da rablet hun mye. Hun var flink til å
tegne prinsesser og rosa og fint, nå var det mørkt og dystert fordi hun var sint. Så jeg
følte nesten hun tegnet det ut. Nå var det babygrep igjen og store bevegelser, det var litt
spennende å følge med”
Dette var en periode da mor flyttet sammen med den nye vennen sin. De voksne i barnehagen
snakket med barnet om at mor også trengte en venn. De fortalte til moren hva de observerte
og etter hvert så de at barnet hadde det greit igjen.
Det ble også snakket om hvordan egne historier, erfaringer som den voksne hadde hatt i livet
sitt, kunne være med på å få i gang en samtale med barna. Hun nevnte også at tegning var et
bra verktøy å bruke i forbindelse med at barn hadde blitt misbrukt.
En annen informant så også mye positivt i forhold til guttene som tegnet mer og mer på
hennes avdeling.
”Det er mange positive ting med tegningen. De får brukt språket og bearbeidet følelser.
Dessuten utvikler de tegneferdigheter. Vi kan se når de tegner seg selv og familien, da
kan vi se hvem som er i fokus. De kan få bearbeidet mye med tegning, kanskje vi kan se
ting og kan da ta de signalene på at noe skjer.”