Metaforisk barnelitteratur - Universitetet i Stavanger

hadde skremt et barn unødvendig når hun så reaksjonen i ettertid. Derimot hadde hun nå lest
en moderne bok om Prikk og Flekk (Geffenblad & Eggen, 2007) som var full av humor, men
de måtte gå til tannlegen fordi de hadde prikker og flekker i tennene. Hun følte at denne type
bøker fungerte bedre. Barna fikk den informasjonen som var nødvendig i forkant av et
tannlegebesøk, og kunne kjenne seg igjen i etterkant etter et tannlegebesøk uten å bli skremt.
Ved å bruke de rette bøkene kan en vise barna nye muligheter for endring i forhold til redsel,
angst, tristhet og håpløshet (Malchiodi, 2008).
En av informantene sier at hun følte at bøker som tok opp sinne til et barn ikke fungerte, men
at de bygget opp relasjoner i sammen blant annet ved å lese en del faktabøker som barnet var
opptatt av. Det var ikke blitt lest barnelitteratur som tok opp den bakenforliggende grunnen til
at barnet strevde med å kontrollere sin aggresjon. Kanskje en må tørre å være enda mer
direkte i enkelte tilfeller? Pedagogen som jobbet med dette barnet sa at det kunne være
vanskelig å finne bøker innen de rette temaene, men at det fantes et par barnebøker innen for
dette temaet som hun visste om og hadde brukt ved andre anledninger. En annen av
informantene mente at barnets problem ikke måtte være hovedfokus i fortellingen. Det var
bedre å gå på følelsen barnet hadde, lei seg, sinne, frustrasjon, sorg og så videre. Eventuelt
kunne det barnet strevde med være en liten del av historien. Hun tenker at det kan bli for
sterkt hvis det de har opplevd og som oppleves veldig vondt blir hovedfokuset i fortellingen.
Tre av informantene snakket om litteratur som ”pirret” og minnet om det de følte og hadde
opplevd var bedre for at barnet skulle finne trygghet til å åpne seg. En av informantene hadde
opplevd at barn reiste seg og gikk når det de snakket (i boka) om kom for nært.
I en av barnehagene fortalte informanten at de gikk på biblioteket regelmessig med små
grupper med barn. Da kunne barna selv velge ut bøker og velge bøker om igjen som hadde
fenget dem tidligere. Hun fortalte blant annet at hun hadde lest bøker om barn som hadde
familie både i Norge og i Afrika, og hvordan et barn som dette var reelt for så i denne boken
på egen hånd og ba de voksne om å få lest den om igjen i ettertid. Den ble først lest i en
gruppe med barn som var jevngamle med ham. Dette viser hvor god følelsen av gjenkjennelse
kan være (Burns, 2007; Malchiodi, 2008). Boken tok også opp døden som en del av historien.
Hun sa at barna ble kjent med seg selv og sine følelser gjennom å bli lest for om forskjellige
følelser.
56