Vestad, Lene.pdf - Universitetet i Stavanger

kan dermed relateres til SSBs personer med annen innvandringsbakgrunn. Studien kan sies å
ha et inkluderende kriterie for hvem som defineres som minoritetsspråklig. Begrepet minoritet
betegner altså at gruppen er i mindretall, representert gjennom andre språklige og kulturelle
forutsetninger for deltakelse og læring (Gjervan, 2006; Roopnarine & Metindogan, 2006).
Nasjonale politiske føringer legger til rette for et inkluderende samfunn, der mangfoldet har
fokus og mennesket er verdifullt, uansett hvilken kulturell orientering det har med seg inn i
fellesskapet (St. meld. nr. 49 (2003 - 2004)). Studien er forsøkt begrunnet med henhold til
respekt for mangfoldet og individet. Begrunnelsen for studien kan også relateres til de
skolepolitiske begrepene tidlig innsats og muligheter til læring i et livslangt
læringsperspektiv.
1.3 Prosjektets relevans
Resultater fra studien kan ha relevans for forskning på området om hvordan barn med
minoritetsbakgrunn lykkes i den norske skolen i forhold til majoritetsspråklige barn.
Resultatene kan bidra til en forståelse av hvilke faktorer som ligger til grunn for tidlig
mestring og relasjonen til akademiske ferdigheter hos ulike grupper.
Kvantitativ forskning er videre etterspurt på området barnehage og utdanning. Det etterlyses
blant annet longitudinelle, kvantitative undersøkelser på utsatte gruppers fungering og
utvikling i førskolealder (NOU (2010: 8)). Denne studien er en liten del av en større
longitudinell kvantitativ studie i prosjektet SKOLEKLAR. Studien kan ses på som en del av et
større bilde, som forsøker å besvare hvordan tidlig innsats kan gi utsatte barn en helhetlig
læring i et livslangt læringsperspektiv (st. meld. nr. 16 (2006-2007)). Man kan sette dette i
sammenheng med Heckman (2006) sitt begrep multiplikatoreffekt. Får man innsikt og
forståelse av tilfredsstillende utviklings og- læringsprosesser hos førskolebarnet, kan det
legges til rette for gode og varige læringsopplevelser.
10