08.09.2013 Views

Vestad, Lene.pdf - Universitetet i Stavanger

Vestad, Lene.pdf - Universitetet i Stavanger

Vestad, Lene.pdf - Universitetet i Stavanger

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

4.1 Forskjeller i gjennomsnitt og median mellom gruppene<br />

For å finne ut om det forekommer forskjeller mellom gruppene relatert til hver av variablene,<br />

er det foretatt både en parametrisk test i form av independent sample t-test (tohalet), og det<br />

ikke- parametriske alternativet Mann Whitney U test (tohalet). Mens parametriske tester<br />

måler forskjeller i gjennomsnittsverdier, vil den ikke- parametriske testen sammenligne<br />

forskjeller ved medianverdiene. Den rangerer verdiene for de to gruppene og vurderer deretter<br />

om det forekommer signifikante forskjeller. Forskjellene mellom gruppene rapporteres med<br />

medianverdier. Videre er det valgt å oppgi det rangerte gjennomsnittet (mean rank) for å gi et<br />

innblikk i størrelsesforskjeller på verdier mellom gruppene. Fordi skårene rangeres, vil den<br />

ikke ta hensyn til normalfordelingen (Pallant, 2010).<br />

Resultater fra begge tester rapporteres i både tabell og tekst. Årsaken til valg av både et<br />

parametrisk og et ikke parametrisk alternativ retter seg mot eventuelle skjevheter eller<br />

opphopninger som vil påvirke normalfordelingen av data. Det dreier seg også om den relativt<br />

lave størrelsen på utvalget minoritetsspråklige førskolebarn. Begge disse faktorer kan påvirke<br />

den parametriske independent sample t- test. Ikke parametriske Mann- Whitney U test utelater<br />

normalfordelingsprinsippet og vil dermed ikke påvirkes av data som viker fra<br />

normalfordelingen. I følge metodelitteraturen vil en ikke- parametrisk test også være mer<br />

hensiktsmessig å benytte ved små utvalg. Slik kan man forstå at et ikke- parametrisk alternativ<br />

vil være en bedre løsning for gjennomføring av statistiske analyser. Grunnen til<br />

gjennomføring av begge typer omhandler den styrken som ligger i parametrisk testing som<br />

anses å gi et mer nyansert resultat (Pallant, 2010). Ved siden av hevdes det at den ikke-<br />

parametriske testens egenskaper er mindre sensitive, og derfor kan overse resultater som<br />

opprinnelig er signifikant forskjellige. For å foreta et grundig statistisk arbeid, er begge tester<br />

gjennomført og vurdert.<br />

Det er videre foretatt en utregning av effektstørrelsen. Denne beregner størrelsen på<br />

forskjellen mellom gruppene (Pallant, 2010). Resultater fra effektstørrelsen inspiseres med<br />

Cohens d, og er rangert som følgende, d=,2 liten effekt, d= ,5 moderat effekt, d= ,8 stor<br />

effekt (Cohen, 1988).<br />

48

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!