Vestad, Lene.pdf - Universitetet i Stavanger

Man kan forstå at utviklingsprosessen går fra ytre opplevelser og samhandling til et indre
språk (Imsen, 2006).
Vygotsky mente at barnets læring ikke er det som allerede mestres, men det som mestres ved
hjelp og støtte av en voksen, og som blir barnets eget mestringsområde etter hvert. Til dette
benyttes betegnelsen den proksimale utviklingssone (Bodrova & Leong, 2007; R. C. Pianta,
1999; Vallotton & Ayoub, 2011). Voksenrollen blir framtredende, fordi læringsprosessene
avhenger av støtte og deltakelse overfor det søkende barnet. En anerkjennende voksen er den
som tillater og aksepterer barnets egne tanker og forutsetninger i samspillet. En voksen som er
opptatt av hva barnet ønsker i relasjonen og som finner fram til hvor interessene for læring
ligger (Bae & Waastad, 1992). Vygotskys intensjon med den proksimale utviklingssone, er at
relasjonen mellom barnet og den som opptrer som støtte, er et likeverdig samspill (Downer &
Pianta, 2006). Dette betyr nødvendigvis ikke at barnet skal bestemme hva som skal læres,
men at en voksen er tilstede og har kunnskaper om hvordan barnet lærer ut fra de
forutsetninger som finnes iboende i barnet selv. En slik fremstilling definerer samspill som:
«Samspill karakteriseres ved samregulering av atferd. Dette finner sted når individenes
aktiviteter skaper et unikt sett av sosiale handlinger» (Askland & Sataøen, 2009, s.69).
Både læring, muligheter og mestring er sentralt i det sosiokulturelle læringssynet. Det ser også
ut til å være viktig å trekke med samspillet som en nødvendig faktor i barnets forutsetninger
for læring. Når de kulturelle og sosiale forutsetninger blir forskjellig fra de man i
utgangspunktet har tilegnet seg ved starten av livet, kan dette føre til utfordringer som kan
skape stressende situasjoner (Berry, 1990; Yeh et al., 2006). Hvilke forutsetninger som
hemmer eller fremmer barnets læring, kan se ut til å være mangefasettert og kan forstås
gjennom barnets egen evne til å regulere atferd, emosjoner og oppmerksomheten. I
faglitteraturen omtales dette ofte som barnets evne til selvregulering (Cameron Ponitz et al.,
2008; McClelland et al., 2007).
2.3 Selvreguleringen
Hva er selvregulering og hvilke faktorer ved evnen til å regulere seg selv kan være mest
hensiktsmessig relatert til optimal læring rettet mot forskjellige kontekster? Med et
sosiokulturelt læringsperspektiv som bakteppe, er det viktig å presisere at denne oppgaven
19