Vestad, Lene.pdf - Universitetet i Stavanger

More documents

Recommendations

Info

vektlegger barnets evne til selvregulering gjennom samspill med andre (Zimmerman, 2000). Dette skiller seg noe fra andre teoretiske perspektiv der fokus rettes mot barnets utvikling av selvregulering som et samspill mellom barnet og miljøet, uten relasjonens betydning. (Imsen, 2006; Pianta, 1999; Säljö, 2001; Vallotton & Ayoub, 2011). Begrepet selvregulering er romslig og bestemmes ofte ut fra hvilket teoretisk perspektiv man innehar i fortolkningsprosessen (Baumeister & Vohs, 2011; Zimmerman, 2000). Studien benytter en bred tilnærming til begrepet. Det favner barnets emosjonelle, kognitive og atferdsmessige utvikling satt inn i et utviklingsøkologisk perspektiv (Kopp & Brownell, 2007; McClelland & Cameron, 2011). Slik kan selvreguleringen forstås ut fra flere områder i barnets utvikling. Utviklingen kan ikke ses som en isolert prosess, men må erkjennes som et dynamisk samspill mellom barnet og det omkringliggende miljøet. Forskning på området hevder selvreguleringen er det mest sentrale i utviklingsprosessen og gir barnet en forståelse av seg selv og en opplevelse av sine mestringsmuligheter (Zimmerman, 2000; Schunk, 2005). 2.3.1 Den triadiske selvreguleringsprosessen Innen sosialkognitiv læringsteori defineres selvreguleringen i det som kalles en triadisk selvreguleringsprosess. I motsetning til den metakognitive tilnærmingen, som ser selvreguleringen som et produkt av kognitivt handlingsaspekt, vektlegger den triadiske selvreguleringsprosessen at personens opplevelse i samspill, påvirket av konteksten, er avgjørende for atferdsreguleringen (Baumeister & Vohs, 2011; Schunk, 2005; Zimmerman, 2000). Selvreguleringen er tett forbundet med det som kalles selvtillit «self afficacy» (Bandura, 1997). Dette kan forstås som oppfattelsen barnet har av seg selv og hvordan dette styrkes gjennom miljøets tilbakemeldinger. I den påstand at selvreguleringen er tett forbundet med menneskets tro på utkommet, kan man også hevde at evnen til selvregulering er en bevegelig tilstand, avhengig av personens eget psykologiske og sosiale ståsted. Motivasjonen blir en viktig del av prosessen. Motivasjon kan ikke ses som en isolert faktor, men gjennomsyrer hele selvreguleringsprosessen (Schunk, 2005). Selvreguleringens rolle kan være tilpasningsorientert, der individet er fokusert på å oppnå best mulig utkomme av det situasjonen krever. Selvreguleringen har også en defensiv side som oppstår når evnen til å 20
forandre sin atferd til fordel for å oppnå tilpasning ikke innfris (Zimmerman, 2000). Begge handlinger kan relateres til barnets evne til regulering og tilpasning av atferd i en gitt situasjon. En vellykket selvreguleringsprosess vil bidra til positiv mestringsfølelse, som antas å forsterke en tilpasningsorientert selvreguleringsprosess. En defensiv tilpasning vil i mindre grad gi motivasjon til atferdsregulering som igjen kan påvirke mestringsfølelsen i negativ retning (Schunk, 2005; Zimmerman, 2000). Atferdsregulering Barnet Miljøets påvirkning/ relasjonen Triadisk selvreguleringsprosess etter Zimmerman (2000) 2.3.2 Emosjonsreguleringens rolle i selvreguleringen Følelser er sterke og kan være en umiddelbar reaksjon på en hendelse barnet har opplevd. Å kunne tilpasse seg situasjonen ut fra de forventninger som ligger i konteksten handler om evnen til å regulere emosjoner. Man kan si at følelsene tilpasses et korrekt og forventet utkomme fra den situasjonen der man befinner seg (Kvello, 2007). Med dette kan det se ut til at emosjonene har en sentral plass i selvreguleringsprosessen. I teorien kalles dette tilpasset emosjonsregulering og kan ses i sammenheng med barnets sosiale kompetanse (Denham, 2006). Det hevdes at kompetanse på området emosjonell regulering er en prediktor for senere utkomme av jevnalderrelasjoner og videre fungering på de sosiale områdene i livet (Cameron Ponitz et al., 2008; Downer & Pianta, 2006; Kvello, 2007). De barna som har gode jevnalderrelasjoner og en trygg relasjon til voksne, vil kunne styrke sine sosiale ferdigheter ytterligere. Denne faktor hevdes å være viktig for mestring, motivasjon og videre adekvat regulering. Det er også et moment å trekke fram relatert til mestring i skolen. En betydningsfull relasjon til de man befinner seg sammen med i læringsprosesser vil legge grunnlag for videre mestring innen skolefaglige områder (Denham, 2006; Doll, Zucker, & Brehm, 2004). De barna som derimot ikke mestrer å overvåke emosjoner og atferd, ser dertil ut å være mindre vellykket i sine relasjoner til både jevnaldrende og voksne. Dette kan samsvare med begrepene tilpasningsorientert eller defensiv selvregulering, der den defensive 21
Page 1 and 2: Studieprogram: MSP, Master i spesia
Page 3 and 4: SAMMENDRAG Denne studien er en unde
Page 5 and 6: 3.3.6 Måling av atferdsmessig selv
Page 7 and 8: til mestring i tidlige skoleår (Mc
Page 9 and 10: elasjonen mellom barnet og pedagoge
Page 11 and 12: 1.4 Problemstilling og forskningssp
Page 13 and 14: 2.1.1 Sosiokulturell og psykologisk
Page 15 and 16: emosjonell tilgjengelighet fra fore
Page 17 and 18: er likevel en lite heldig utvikling
Page 19: Man kan forstå at utviklingsproses
Page 23 and 24: evnen (McClelland et al., 2007). De
Page 25 and 26: Studien viser også hvor stor rolle
Page 27 and 28: hindringen gi begrenset mulighet ti
Page 29 and 30: epresentasjoner barnet utvikler i d
Page 31 and 32: opptatt av hvordan de små hendelse
Page 33 and 34: (Pianta, 1999) Modellens innerste d
Page 35 and 36: 3 METODE Metode kommer av det gresk
Page 37 and 38: enheter (Johannessen et al., 2010).
Page 39 and 40: Nesten halvparten av de minoritetss
Page 41 and 42: 3.3.4 Pedagogens vurdering av sin r
Page 43 and 44: -, 089 og maksimumsverdien er 695,
Page 45 and 46: (NVT). Som følge av dette ble utva
Page 47 and 48: 4 ANALYSEPROSESSEN Programmet SPSS,
Page 49 and 50: 4.2 Samvariasjon Det er foretatt bi
Page 51 and 52: skåre omkring middelverdien, og de
Page 53 and 54: Tabell 5. Ikke - parametriske mål
Page 55 and 56: Resultater fra parametrisk bivariat
Page 57 and 58: 6 DISKUSJON Hensikten med denne stu
Page 59 and 60: forståelse om at barna har fått m
Page 61 and 62: mellom de som tilsynelatende har et
Page 63 and 64: Forskning viser at relasjoner med a
Page 65 and 66: Det er vanskelig å finne svar ved
Page 67 and 68: (Høigård et al., 2009). Man kan o
Page 69 and 70: antakelse om at denne gruppens lær
Page 71 and 72:
medfører en større autonomi i sos
Page 73 and 74:
korrelasjon av to variabler. Det vi
Page 75 and 76:
oppmerksomheten rettet mot den ufor
Page 77 and 78:
Gruppenes forskjellige forutsetning
Page 79 and 80:
Studiens overordnede mål om å fin
Page 81 and 82:
Cameron Ponitz, C. E., McClelland,
Page 83 and 84:
Heckman, J. J. (2008). Role of Inco
Page 85 and 86:
NOU (2010: 8). Med forskertrang og
Page 87 and 88:
von Suchodoletz, A., Gestsdottir, S
Page 89 and 90:
Vedlegg B 89
Page 91 and 92:
arnehagen stimulerer utvikling av b
show all

Vestad, Lene.pdf - Universitetet i Stavanger

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?