Vestad, Lene.pdf - Universitetet i Stavanger

Gruppen majoritetsspråklige førskolebarn har allerede et større vokabular som medfører en
forståelse av at deres mestring av kommunikasjon og samspill med andre fungerer bedre enn
for minoritetsspråklige. Gruppens tilfredsstillende vokabular kan forstås å medvirke til en
høyere mestring av det fremtidige skriftspråket, og til at det blir forskjellige
læreforutsetninger mellom gruppene, både i nåtid og i en eventuell fremtid.
Det er med andre ord forskjellige områder hos minoritetssrpåklige og majoritetsspråklige
førskolebarn som påvirker deres muligheter for læring.
6.4 Oppsummering
Studiens funn viser at det ikke er nivåforskjeller mellom minoritetsspråklige og
majoritetsspråklige førskolebarns evne til selvregulering og relasjon til pedagogen. Årsaken
kan muligens være at barnehagen evner å møte gruppen minoritetsspråklige førskolebarn på
en tilfredsstillende måte, og at eventuelle vansker i en akkulturasjonsprosess uteblir. På den
annen side kan årsaken til at det ikke forekommer forskjeller i variablene også tilskrives andre
faktorer som velfungerende jevnalderrelasjoner eller kulturelle sosialiseringsmønster som kan
forstås å virke som en buffer for disse barnas evne til selvregulering. Samspillet mellom
variablene selvregulering og nærhet viser seg å være signifikant for majoritetsspråklige
førskolebarn. Til tross for at man ikke kan avgjøre retningsaspektet ved samvariasjon av to
variabler, er det her indikert at en nær relasjon til pedagogen medfører økt evne til
selvregulering. Et slikt samspill ser ikke ut til å gjelde for minoritetsspråklige. Det viser seg
imidlertid at samspillet ikke har betydningsfull forskjell mellom de to gruppene. Vokabular
ser ut til å være større hos majoritetsspråklige førskolebarn. Dette bygger på antagelsen om at
deres hyppige møte med sitt førstespråk på forskjellige arenaer kan medføre økt språklig
stimulering (Wagner et al., 2008). For gruppen minoritetsspråklige er det antatt at
hovedvekten av deres vokabular befinner seg på morsmålet. Samspillet mellom selvregulering
og vokabular viser at majoritetsspråklige førskolebarn oppnår signifikant samvariasjon, som
derimot uteblir for minoritetsspråklige. Også her viser det seg at man ikke kan snakke om en
betydningsfull forskjell mellom gruppene. Det er imidlertid denne samvariasjonen som
opptrer sterkest for majoritetsspråklige. Årsaken til dette er antatt å omhandle at denne
gruppen i større grad har språklige ferdigheter som vil påvirke et positivt selvregulerings-
mønster som muligens medfører at denne gruppen innehar en større forutsetning for å være
både moden for skolen, og videre beherske skolefag i sitt fremtidige utdannelsesløp (Niles et
al., 2008). Her skal det tas i betrakting at man ikke kan avgjøre retningsaspektet ved
72