Vestad, Lene.pdf - Universitetet i Stavanger

6.1 Selvregulering hos minoritetsspråklige og majoritetsspråklige førskolebarn
Studiens resultater viser at det ikke forekommer forskjeller mellom minoritetsspråklige og
majoritetsspråklige barns evne til selvregulering. Det kan bety at begge grupper har like
forutsetninger for deltakelse og samspill med andre. I dette ligger blant annet at begge grupper
antas å ha et selvreguleringsmønster som fungerer og preges av adekvat justering og
fungering, slik situasjonen krever (Zimmerman, 2000). Ser man til teori på selvregulering,
kan man finne at et positivt selvreguleringsmønster fører til at barnet motiveres av en
opplevelse av deltakelse og medvirkning (Schunk, 2005). Det viser seg også at barnets totale
utvikling vil affekteres av evnen til selvregulering. Man kan ut fra resultatene som foreligger
anta at begge grupper preges av et motiverende selvreguleringsmønster som gir like
forutsetninger i en sosial kontekst, til tross for forskjell i språklig eller kulturelt opphav
(Baumeister & Vohs, 2011). På den annen side kan det like mye dreie seg om at begge
grupper har et defensivt selvreguleringsmønster som innebærer en mindre tilpasset og
motiverende prosess. For å finne frem til en bedre forståelse av dette er det foretatt en
inspeksjon av middelverdiene. Her viser det seg at både median og gjennomsnittsverdier for
begge gruppene befinner seg på oversiden av gjennomsnittsskåre for variabelen. Dette kan se
ut til å underbygge at gruppene innehar et positivt selvreguleringsmønster.
Funnet kan virke noe annerledes enn det som var forventet. Dette bygger på en antagelse om
at gruppen minoritetsspråklige førskolebarn kan være belastet av både psykiske og kulturelle
vansker i en tilpasningsprosess i et nytt samfunn, som videre medfører en lavere evne til
selvregulering (Berry, 1997;Gjervan, 2006). Når funnene viser at det ikke er forskjeller, kan
det tvert i mot medvirke til å forstå at minoritetsspråklige førskolebarn er tilpasset barnehagen
på en måte som gjør at deres evne til selvregulering er likeverdig med majoritetsspråklige
førskolebarn. Dette kan se ut til å bekreftes også når man ser effektstørrelsen for variabelen
som viser seg å inneha en lav styrke, og dermed indikerer liten forskjell mellom gruppene.
Kanskje har en eventuell tilpasningsprosess for minoritetsspråklige førskolebarn foregått over
såpass tid at det ikke lenger er snakk om at det kan oppstå akkulturativt stress, som kan virke
inn på barnets utvikling? Dette spørsmålet er imidlertid vanskelig å besvare, da det ikke
foreligger informasjon om gruppens oppholdstid i barnehagen og landet. På den annen side
kan det dreie seg om at gruppens tilpasningsprosess er ivaretatt gjennom møtet med
barnehagen. Her kan man blant annet tenke seg at de minoritetsspråklige førskolebarna
opplever en tilpasningsprosess som preges av integrering (Berry, 1997). I dette ligger en
58