Vestad, Lene.pdf - Universitetet i Stavanger

2.1.1 Sosiokulturell og psykologisk tilpasning
En klassisk definisjon på akkulturasjon er den endring som oppstår i møtet mellom to kulturer
(Berry, 1990). Målet er at minoritets og majoritetsgruppen skal tilpasse seg hverandre på en
funksjonell og sameksisterende måte. Forekommer det begrensninger i minoritetsgruppens
muligheter til å bli møtt på en inkluderende og verdifull måte, vil dette påvirke individets
muligheter til en oppnådd følelse av mestring og håndtering av den nye situasjonen.
Litteraturen påpeker at det å bevege seg fra en kultur til en annen vil medføre både kulturell
læring, men også avlæring av opprinnelseskulturen (Berry, 1997; Fandrem, 2011). Denne
prosessen kan foregå uten store anstrengelser og man snakker om en naturlig avlæring og
relæring rettet mot den eksisterende kulturen. Når man snakker om en situasjon som overgår
personens muligheter til å håndtere situasjonen adekvat, oppstår akkulturativt stress (Berry,
1997, 2001). Betegnelsen akkulturativt stress har å gjøre med en persons psykiske velvære og
kan by på håndterbare utfordringer. Dette er ofte forstått som det resultatet som kommer som
en naturlig følge av det å måtte tilpasse seg en ny kultur. Akkulturativt stress kan på den
annen side by på så store utfordringer at personen utvikler psykiske vansker som følge av
påvirkningen (Berry, 1990; Sam, 1995b). En akkulturasjonsprosess er dynamisk og vil
avhenge av flere faktorer. Det er blant annet påpekt hvor viktig betydningen av sosial
tilhørighet vil ha for individet (Berry, 1997). Det blir viktig å forstå hvordan personen
opplever tilhørigheten i det nye samfunnet, samtidig som man opplever tilhørighet og identitet
knyttet til sin etniske opprinnelse. Krysskulturell teori og forskning benytter seg av fire
forskjellige strategier minoritetsgruppen kan ta i bruk ved en tilpasningsprosess (Berry, 1997).
2.1.2 Akkulturasjonsstrategier og akkulturativt rammeverk
Integrering er sett som den ideelle tilpasningsstrategi. Her tilpasser individet seg til den nye
kulturen, samtidig som opprinnelseskultur og identitet blir ivaretatt. Blir dette møtt av et
majoritetssamfunn som ønsker samme vilkår, har man ivaretatt både den psykologiske og
sosiale dimensjonen på en måte som indikerer en funksjonell tilpasning hos minoritetsgruppen
eller individet (Berry, 2006). Hvis minoritetsgruppen velger assimilasjon som strategi, kan
resultatet være at fokus rettes mot å tilpasse seg det nye samfunnet, og at eget kulturelt og
språklig opphav nedprioriteres. Når fokuset i stor grad foregår etter majoritetssamfunnets
prinsipper kan dette påføre individet psykologiske anstrengelser. Det kan også hindre
individet fra kontakt med sin opprinnelseskultur og føre til tap av identitet. Dette vil igjen føre
til redusert sosial tilhørighet og resultatet kan bli en redusert tilpasning til den nye situasjonen
13