Vestad, Lene.pdf - Universitetet i Stavanger

perspektivet, kan det innebære at de minoritetsspråklige ikke preges av et samspillsmønster
med utgangspunkt i et ønske om harmoni. Tvert i mot ser det ut til at de gjennom sitt samspill
med pedagogen ikke skiller seg fra de majoritetsspråklige førskolebarna. En inspeksjon av
fordelingen formidler at begge grupper har lave verdier på denne variabelen. Det gir en
forståelse av at det forekommer et generelt lavt nivå av konflikter i barnehagen. Det behøver
imidlertid ikke dreie seg om barnas atferd, men kan i like stor grad omhandle at pedagogen
unngår konflikter. De tallverdiene som foreligger er basert på pedagogens vurdering av
konfliktfylte relasjoner med barna. Dette kan gjøre det vanskelig å avgjøre årsaker som kan
ligge til grunn for det lave konfliktnivået. Den indre konsistensen i form av Cronbachs alpha
for minoritetsspråklige på konfliktvariabelen er meget lav. Dette tilsier altså en lav reliabilitet,
som igjen gjør at man skal være varsom i fortolkning av resultatene, og medfører at
konfliktvariabelen utelates fra den videre diskusjonen.
For gruppen minoritetsspråklige førskolebarn kan man anta at nærhet til pedagogen medfører
et fungerende samspill mellom barn og voksen som muligens vil ivareta deres kulturelle
forståelse og hjelper dem med å bygge bro mellom to kulturelle identiteter (Gjervan, 2006; R.
C. Pianta, 1999). Forskning underbygger dette og viser at emosjonell nærhet fra pedagogen er
den viktigste faktor for barnets fungering og læring (Pianta, 1999; Pianta, Hamre & Stuhlman,
2003; Pianta & Stuhlman, 2004). Likevel kan flere studier vise til resultater der forekomsten
av relasjoner mellom barnet og pedagogen er lav (Lunde, 2012; R. C. Pianta & Stuhlman,
2004). Ser man til funnene i denne studien, har pedagogens rapporterte nærhet en relativt høy
forekomst. En inspeksjon av middelverdier bekrefter at begge grupper har en høy skåre på
nærhetsdimensjonen. Det vil si at studiens resultater skiller seg fra tidligere forskningsfunn og
ser ut til å ha en høyere forekomst av samspill mellom barna og pedagogen. På den annen side
kan man ikke utelukke at det at det her er snakk om pedagogens egen vurdering av sitt
samspill med barna. Muligens ville en annen observasjonsmetode ført til et annet bilde. Til
tross for dette må det tas i betraktning at de nåværende resultatene viser at pedagogen ikke
vurderer sin nærhet forskjellig mellom gruppene. Ser man resultatene i sammenheng med det
læringssyn studien bygger på, kan det virke som at både minoritetsspråklige og
majoritetsspråklige førskolebarn møtes av pedagogen på en slik måte at det legger til rette for
læringsprosesser innenfor det som kalles den proksimale utviklingssone. Det vil si at barnet
ved hjelp av samspillet med pedagogen tilegner seg nye ferdigheter (Imsen, 2006).
62