Vestad, Lene.pdf - Universitetet i Stavanger

mellom pedagogen og de majoritetsspråklige vil stimulere barnas evne til selvregulering
(Zimmerman, 2000; Schunk, 2005). Her vil Fonagy sitt begrep mentalisering også legge til
grunn at samspillet mellom pedagogen og barnet innebærer at denne gruppen opplever
samspill som videre gjør de i stand til å forholde seg til andre ved ta perspektiv og justere sine
emosjoner etter situasjonen (Hart & Schwartz, 2009). Man kan med andre ord anta at det
oppstår et positivt selvreguleringsmønster (Zimmerman, 2000).
Majoritetsspråklige førskolebarns resultater kan med dette se ut til å harmonere med de
skolepolitiske intensjoner om kvalitet i barnehagen, der relasjonen mellom barnet og
pedagogen anses å være en av de viktigste faktorer for en vellykket utvikling (St. meld. nr. 41,
2008-2009; Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2011; Øie, 2012).
Ser man til resultater for minoritetsspråklige førskolebarn, forkommer det ingen sammenheng
mellom selvregulering og nærhet til pedagogen. På et teoretisk grunnlag kan man finne
resultatet noe overraskende. Ved å se relasjonen som en grunnleggende faktor for barnets
evne til selvregulering, uansett kulturelle forutsetninger, skulle man tro at variablene nærhet
og selvregulering viste et betydningsfullt samspill for begge grupper. Kanskje kan årsaken til
at det ikke oppstår signifikant samvariasjon være at det foreligger andre faktorer som påvirker
samspillet. Man kan tenke seg at gruppens eventuelle tilpasningsvansker i en ny kultur fører
til at det ikke oppstår samspill mellom variablene. Dette kan dreie seg om de faktorer som er
diskutert tidligere, der det antas at minoritetsspråklige på grunn av sin kulturelle forståelse
ikke opptrer i relasjonen på de premisser pedagogen antar. Da er det tidligere hevdet at dette
kan medføre en relasjon som ikke preges emosjonell tilgjengelighet og videre forhindrer en
stimulering av barnets selvregulering. Det kan i stedet se ut til å fremme frustrasjon og stress
som følge av at gruppen ikke føler tilhørighet. I teorien er det hevdet at pedagogens rolle som
beskyttelsesfaktor avhenger av kvaliteten på relasjonen. Man kan tenke seg at dersom
kvaliteten uteblir fra relasjonen, vil dette medføre at gruppen ikke oppnår et samspill som
fungerer som en beskyttelsesfaktor. Med andre ord uteblir det relasjonelle aspektet som kan
medvirke til økt selvregulering. (Downer & Pianta, 2006; Pianta, 1999; Pianta, Hamre &
Stuhlman, 2003)
64