08.09.2013 Views

Vestad, Lene.pdf - Universitetet i Stavanger

Vestad, Lene.pdf - Universitetet i Stavanger

Vestad, Lene.pdf - Universitetet i Stavanger

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

2 TEORI<br />

Kapittelet starter med et flerkulturelt perspektiv, der temaet er hvilke utfordringer man kan<br />

oppleve som minoritet i møtet med språket og kulturen til majoritetssamfunnet. Videre er det<br />

forsøkt å gi en innsikt i studiens teoretiske utgangspunkt gjennom redegjørelse av<br />

læringsbegrepet. Fokus er så på barnets utvikling av selvregulering, deretter behandles teori<br />

om språklige forutsetninger og utfordringer et minoritetsspråklig førskolebarn kan møte i en<br />

tospråklig tilpasning. Etter dette tar teorien opp hvilken relevans tilknytning og samspill har<br />

for utvikling av videre samspillskompetanse. Relasjonsteori er trukket inn i forhold til<br />

forståelsen av hvilken rolle sekundære omsorgspersoner, i dette tilfellet pedagogen, kan ha i<br />

barnets utvikling av selvregulering. Det trekkes inn forskning om minoriteter under de ulike<br />

deltema, der dette er funnet. Teori om selvregulering, språk og samspill vil først i<br />

diskusjonsdelen ses i sammenheng med akkulturasjonsteori.<br />

2.1 Akkulturasjon, møtet mellom kulturer<br />

Både førskolebarnet og dets foreldre er, i lys av et relasjonsteoretisk perspektiv, påvirket av<br />

hverandre gjennom samspillet og relasjonen (McClelland & Cameron, 2011; McClelland et<br />

al., 2007; Pianta, 1999). Å bevege seg fra et land til et annet er innen litteraturen beskrevet<br />

som migrasjon (Fuglerud, 2004). Det er imidlertid påpekt at vi i dagens samfunn har noe man<br />

kaller transnasjonalisme. Kort fortalt er dette en beskrivelse av hvordan vårt moderne<br />

samfunn gjør det mulig å opprettholde sosiale og kulturelle kontakter fra det samfunn man<br />

opprinnelig kommer fra (Fandrem, 2011; Fuglerud, 2004). Innen krysskulturell forskning<br />

forstås dette som en fordel. Man har mulighet til å beholde sine opprinnelige røtter, og kan ut<br />

fra dette også ha muligheter til å utvikle en interkulturell identitet. Å inneha en slik<br />

interkulturell identitet innebærer å kjenne en tilhørighet og deltakelse i både opprinnelses og<br />

ankomstlandets kulturer (Fuglerud, 2004). Å bevege seg fra en kultur til en annen, er allikevel<br />

satt i sammenheng med utfordringer. Foreldre og deres barn skal tilpasse seg ukjente, sosiale<br />

arenaer som kan utfordre både psykologiske og sosiokulturelle tilpasninger for den enkelte<br />

(Berry, 1997, 2001).<br />

12

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!