Vestad, Lene.pdf - Universitetet i Stavanger

er likevel en lite heldig utvikling hvis det forventes av de minoritetsspråklige barna å ytre
meninger og følelser i samspill med både store og små, slik man anser et utviklende samspill å
fungere i de mer individualistiske orienterte kulturer (Yeh et al., 2006). Barnets tilpasning i
den nye kulturen kan skjule noe av dets egentlige fungering, fordi man mistolker signaler som
følge av barnets sosialiserte samhandlingsmønster, basert på forskjellige kulturelle
orienteringer. Dette kan igjen påvirke barnets psykologiske fungering og mestring i
akkulturasjonsprosessen. Det kan likeledes påvirke barnets muligheter til en følelse av sosial
tilhørighet og sosiokulturell tilpasning (Li-Grining, 2012). Her kan man se at
mestringsstrategien som ligger på det emosjonsfokuserte planet virker mot sin hensikt og kan
resultere i en akkulturasjonsstrategi der barnet ensidig tilpasser seg majoritetssamfunnet. Man
har da å gjøre med en assimilasjonsstrategi, framfor den ønskede integreringsstrategi (Berry,
1997).
Krysskulturell litteratur viser at toleranse og tålmodighet (overbærenhet) overfor andre, gir
sosiale relasjoner et andreperspektiv (Fandrem, 2011; Yeh et al., 2006). Harmoni er viktig og
tilpasning til situasjonen overgår viktigheten av å hevde sine egne behov, ytre meninger eller
løse konflikten. Personen tenderer til å legge sin lit til skjebnen eller høyereliggende makter
(Yeh et al., 206). Setter man dette mestringsaspektet i sammenheng med individets
akkulturasjonsstrategier, kan man forstå at barnet kan komme i en posisjon der en mulighet til
integrering ikke anses nærliggende. Det kan i stedet havne i en posisjon der
majoritetssamfunnets holdninger og verdier får et dominant perspektiv. Konsekvensen kan
være at både foreldre og barn ender opp i en mer assimilasjonsorientert akkulturasjonsstrategi,
der individet kan risikere å miste noe av sin egen kulturelle identitet (Fandrem, 2011; Yeh et
al., 2006). Dette kan også forstås som en stressende psykologisk situasjon for individet. Ved å
håndtere situasjonen ved bruk av en emosjonsfokusert mestringsstrategi, eller å bruke
harmoni -kontroll som mestringsstrategi, kan påkjenningene bli så store at individet trekker
seg passivt tilbake. Man kan snakke om en tilpasningsprosess karakterisert av separasjon og
en lite heldig psykologisk fungering for barnet (Yeh et al., 2006).
Å lære kan forstås som å erverve ny kunnskap. Kunnskap er et omfattende begrep som
rommer mange aspekter i barnets liv. Når læring innehar et sosialt og kulturelt perspektiv vil
17