Vestad, Lene.pdf - Universitetet i Stavanger
Vestad, Lene.pdf - Universitetet i Stavanger
Vestad, Lene.pdf - Universitetet i Stavanger
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
proporsjonalt med erfaringen de mottar på dette området. Relasjonen får en viktig plass i<br />
barnets utvikling av selvreguleringen og kan virke nødvendig for senere akademisk mestring<br />
(Downer & Pianta, 2006; McClelland & Cameron, 2011; McClelland et al., 2007)<br />
2.4 Språk og kommunikasjon<br />
Litteraturen forklarer at språket har en sentral funksjon relatert til samspillet med andre, og til<br />
utviklingen av selvregulering (Høigård, Mjør, & Hoel, 2009; Vallotton & Ayoub, 2011).<br />
Innen språkforskningen skiller man mellom reseptivt og ekspressivt språk. Reseptivt språk<br />
innebærer språklig forståelse. Det ekspressive språket omhandler hvordan man evner å sette<br />
ord på begreper, forstått som vokabular og språklige handlinger (Espenakk et al., 2011;<br />
Gjervan, 2006; Wagner, Uppstad, & Strömqvist, 2008). Områdene er tett samspillende, og<br />
ferdigheter innenfor ekspressivt språk er nødvendig i tilfredsstillende samhandling og<br />
kommunikasjon.<br />
I et sosiokulturelt læringsperspektiv er språket sett på som en grunnleggende byggestein for<br />
barnets psykiske utvikling. I følge Vygotsky (Bråten, 2002) er språket det redskapet man<br />
benytter for de psykologiske læringsprosesser. Barnets første språk er en del av både den ytre<br />
og indre læreprosessen og kalles en egosentrisk tale. Språkets funksjon utvikles etter hvert til<br />
å bli todelt. Dette skjer allerede i førskolealder og kan forklares med hvordan det ytre språket<br />
er en del av barnets sosiale samspill med andre. Den ytre delen av språket er imidlertid<br />
forankret i den indre talen, som kan forstås som tanken. Tanken er et mentalt verktøy som gir<br />
barnet muligheter til å kontrollere de indre kognitive prosesser, som blant annet innebærer å<br />
regulere egne handlinger, å kontrollere oppmerksomheten og justere emosjoner (Imsen, 2006;<br />
McClelland & Cameron, 2011; Vallotton & Ayoub, 2011). Språket kan derfor se ut til å<br />
inneha en betydelig funksjon både for et sosialt velfungerende samspill, men like viktig, for<br />
en funksjonell indre tankevirksomhet (Säljö, 2001). En studie der man undersøkte<br />
sammenhengen mellom språket og evnen til selvregulering hos førskolebarnet, viste<br />
resultatene at selv etter å ha kontrollert for IQ, var språket en sterk prediktor for barnets evne<br />
til selvregulering (Vallotton & Ayoub, 2011). Studien benyttet to faktorer i barnets<br />
språkutvikling til å se hvilke av de som best predikerte evnen til selvregulering. Dette var<br />
vokabular og evnen til å snakke (snakkesalighet). Det viste seg at vokabular var en sterkere<br />
prediktor for evnen til selvregulering og kan kanskje forklare viktigheten av ordenes<br />
betydning i sammenheng med bruk av språket som et mentalt verktøy i læringsprosesser.<br />
24