Vestad, Lene.pdf - Universitetet i Stavanger

More documents

Recommendations

Info

til vokabular, kan man anta at et signifikant samspill uteblir fordi variabelen selvregulering i større grad vil harmonere med deres førstespråk. Det kan virke som at funnene speiler et praksisfelt der minoritetsspråklige førskolebarn ikke møter tilstrekkelig språklig stimulering ut fra egne forutsetninger på andrespråket, og at dette kan påvirke evnen til selvregulering. På den annen side vil denne påstanden virke motstridene med studiens tidligere funn, som formidler at det ikke forekommer forskjeller mellom gruppenes evne til selvregulering. Hvis språket i form av manglende vokabular opptrer som en hindringsmekanisme for barnets evne til selvregulering, skulle man anta at resultatene viste at minoritetsspråklige førskolebarn har mindre evne til selvregulering. Man kan på den annen side innta et akkulturasjonsteoretisk perspektiv og forstå at barnets fungering og tilpasning både i nåtid og fortid, vil innvirke på samspillet mellom språk og selvregulering, og derfor vil være av større betydning enn kun et tilstrekkelig samspill mellom første og andrespråket (Berry, 2001). Videre kan det være at tidligere resultater vedrørende selvregulering er et produkt av denne gruppens kulturelle oppfatning av relasjonen. Det viser seg at i kollektivistiske kulturer tenderer man til å se relasjonen som andreorientert. Det vil si at barna innretter seg til relasjonspartneren med et ønske om harmoni (Yeh et al., 2006). Dette kan karakteriseres som å justere seg i samspillet og dermed innebære at gruppens selvreguleringsmønster er et produkt av deres kulturelle sosialisering. Da kan man forstå at disse barna har en adekvat selvregulering til tross for at selvregulering ikke samspiller med vokabularet som foregår på deres andrespråk. I motsetning er majoritetsspråklige førskolebarns vokabular og internaliserte tale på det samme språket. Deres vokabular fungerer som et redskap til tanken, og legger til rette for et samspill med omgivelsene, som igjen påvirker selvreguleringen i positiv retning. Det viser seg imidlertid at signifikante forskjeller mellom gruppene uteblir, og forstås som at forskjellen mellom gruppene ikke er å betrakte som betydningsfull. På den annen side vil samspillet mellom vokabular og selvregulering for majoritetsspråklige kunne begrunne at denne gruppen har muligheter til å oppnå et adekvat selvreguleringsmønster som også er ansett gunstig for skolemodenhet og senere akademisk mestring(Cameron Ponitz et al., 2008; McClelland et al., 2007). Når man ser at dette samspillet ikke oppstår for minoritetsspråklige, ligger det en 68
antakelse om at denne gruppens læringsmuligheter ikke ligger i samspillet mellom vokabular og selvregulering. 6.3.2 Sammenheng mellom nærhet og vokabular for minoritetsspråklige og majoritetsspråklige førskolebarn Resultatene viser at det er positiv sammenheng mellom vokabular og nærhet til pedagogen for begge grupper. Det kan bety at gruppenes relasjon til pedagogen øker deres vokabular. På den annen side kan det ligge til grunn at et større vokabular øker relasjonen til pedagogen. Studiens teoretiske utgangsposisjon bygger på at relasjonen er et nødvendig moment i barnets utvikling (Bråten, 2002; Imsen, 2006; Pianta, 1999). Det vil si at samspillet mellom barnet og pedagogen vil medføre kommunikasjons og samspillserfaringer, som i språklig sammenheng medvirker til en presis forståelse og uttalemåte for ordet, som deretter blir en del av barnets internaliserte tale og mentale tankeredskap (Bishop, 1997). For gruppen minoritetsspråklige førskolebarn viser det seg at sammenhengen mellom vokabular og nærhet er sterkere enn for majoritetsspråklige. I lys av en teoretisk forståelse kan det se ut til at pedagogens rolle relateres til gruppens muligheter til å oppleve konkrete førstehåndserfaringer i andrespråket, som videre påvirker muligheten til et større vokabular (Wagner, Uppstad, & Strömqvist, 2008). Retter man oppmerksomheten mot gruppen majoritetsspråklige førskolebarns svakere samspill mellom vokabular og nærhet til pedagogen, kan årsaken kanskje ses i et utviklingsøkologisk perspektiv (Bø, 2012). Her kan man anta at denne gruppen befinner seg i miljøer der de møter sitt førstespråk hyppig. Dette kan medvirke til stimulering av deres språklige ferdigheter, og medfører at nærhet til pedagogen ikke er av like sterk betydning (Bø, 2012). Dette kan man også finne bekreftelse for ved å se deres resultater vedrørende vokabular som viser seg å være større enn for minoritetsspråklige. Man kan på den annen side anta at minoritetsspråklige førskolebarn ikke vil møte samme forutsetninger for språklig stimulering i sine miljøer (Bø, 2012). Dette finner man også i studier foretatt på innvandrerbarn, der det forekommer stort samsvar mellom hvor mye andrespråket benyttes, og hvilket mestringsnivå man oppnår (Cummins, 1986). Man kan også se sammenhengen mellom vokabular og relasjonen til pedagogen i lys av denne gruppens akkulturasjonsprosess 69
Page 1 and 2:
Studieprogram: MSP, Master i spesia
Page 3 and 4:
SAMMENDRAG Denne studien er en unde
Page 5 and 6:
3.3.6 Måling av atferdsmessig selv
Page 7 and 8:
til mestring i tidlige skoleår (Mc
Page 9 and 10:
elasjonen mellom barnet og pedagoge
Page 11 and 12:
1.4 Problemstilling og forskningssp
Page 13 and 14:
2.1.1 Sosiokulturell og psykologisk
Page 15 and 16:
emosjonell tilgjengelighet fra fore
Page 17 and 18: er likevel en lite heldig utvikling
Page 19 and 20: Man kan forstå at utviklingsproses
Page 21 and 22: forandre sin atferd til fordel for
Page 23 and 24: evnen (McClelland et al., 2007). De
Page 25 and 26: Studien viser også hvor stor rolle
Page 27 and 28: hindringen gi begrenset mulighet ti
Page 29 and 30: epresentasjoner barnet utvikler i d
Page 31 and 32: opptatt av hvordan de små hendelse
Page 33 and 34: (Pianta, 1999) Modellens innerste d
Page 35 and 36: 3 METODE Metode kommer av det gresk
Page 37 and 38: enheter (Johannessen et al., 2010).
Page 39 and 40: Nesten halvparten av de minoritetss
Page 41 and 42: 3.3.4 Pedagogens vurdering av sin r
Page 43 and 44: -, 089 og maksimumsverdien er 695,
Page 45 and 46: (NVT). Som følge av dette ble utva
Page 47 and 48: 4 ANALYSEPROSESSEN Programmet SPSS,
Page 49 and 50: 4.2 Samvariasjon Det er foretatt bi
Page 51 and 52: skåre omkring middelverdien, og de
Page 53 and 54: Tabell 5. Ikke - parametriske mål
Page 55 and 56: Resultater fra parametrisk bivariat
Page 57 and 58: 6 DISKUSJON Hensikten med denne stu
Page 59 and 60: forståelse om at barna har fått m
Page 61 and 62: mellom de som tilsynelatende har et
Page 63 and 64: Forskning viser at relasjoner med a
Page 65 and 66: Det er vanskelig å finne svar ved
Page 67: (Høigård et al., 2009). Man kan o
Page 71 and 72: medfører en større autonomi i sos
Page 73 and 74: korrelasjon av to variabler. Det vi
Page 75 and 76: oppmerksomheten rettet mot den ufor
Page 77 and 78: Gruppenes forskjellige forutsetning
Page 79 and 80: Studiens overordnede mål om å fin
Page 81 and 82: Cameron Ponitz, C. E., McClelland,
Page 83 and 84: Heckman, J. J. (2008). Role of Inco
Page 85 and 86: NOU (2010: 8). Med forskertrang og
Page 87 and 88: von Suchodoletz, A., Gestsdottir, S
Page 89 and 90: Vedlegg B 89
Page 91 and 92: arnehagen stimulerer utvikling av b
show all

Vestad, Lene.pdf - Universitetet i Stavanger

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?