Vestad, Lene.pdf - Universitetet i Stavanger

selvreguleringens resultat allerede er antatt å gi barnet en mindre grad av mestringsfølelse
(Denham, 2006).
2.3.3 Temperament og selvregulering
Selvreguleringen kan også forstås som en del av de intrapersonlige prosesser. Det er en
kontinuerlig utviklingsprosess, der barnets biologiske modning vil virke inn på evnen til
selvregulering (Boekaerts et al., 2000). Det er blant annet tilknyttet barnets temperament. Et
barn med sterkt temperament kan se ut til å ha større sjanse for å inneha en reaktiv opplevelse
av en emosjonelt triggende situasjon. Det vil være vanskeligere å tilpasse forventet atferd til
situasjonen, og en defensiv tilpasning er mer nærliggende (Denham, 2006). Thompson
(Smith, 2004) hevder selvreguleringen kan forankres i to områder. Det ene er barnets
medfødte temperament og det andre er den omsorg barnet har opplevd i sine tidlige barneår
(Smith, 2004). Et barn som har et medfødt lavt temperament antas å uttrykke emosjoner på en
hensiktsmessig og uttrykksfull måte som er assosiert med flere venner og stabile relasjoner
opp i de senere skoleår (Denham, 2006). Barnet som har et medfødt, reaktivt temperament, er
imidlertid ikke predikert et like hensiktsmessig utbytte. Her snakker man om å være
disponibel for offerrollen i sammenheng med vennerelasjoner, og et mindre hensiktsmessig
akademisk utbytte i senere skolegang (Denham, 2006; McClelland et al., 2007).
Det kan se ut til at et disponibelt, medfødt temperament er en faktor for utkommet av
selvreguleringen. Er barnet født med et lavt temperament, kan dette virke som en pådriver på
barnets selvregulering, mens et høyt temperament ser ut til å hemme denne utviklingen. Ser
man tilbake til Thompson sin definisjon av selvreguleringen, er nok temperamentet en
medvirkende faktor, men den avgjør ikke utkommet alene. Det er like mye påvirket av
konteksten i form av relasjoner til nære tilknytningspersoner (McClelland & Cameron, 2011;
Smith, 2004).
2.3.4 Relasjonens betydning i selvreguleringen
Barnets emosjonsregulering anses å være et produkt av det samspillet det opplever i
tilknytning til andre og den kulturen barnet vokser opp med (Denham, 2006; Hart &
Schwartz, 2009; Pianta, 1999). Det er gjennom forskningen påvist at barn som er født med en
robust selreguleringsevne, gjennom et mindre adekvat samspill, vil kunne redusere denne
22