Vestad, Lene.pdf - Universitetet i Stavanger

mellom de som tilsynelatende har et medfødt høyt eller lavt, reaktivt temperament. Barn med
høyt reaktivt temperament er antatt å ha større vansker i samspill og senere relasjoner til
jevnaldrende, enn barn med et reaktivt lavt temperament (Denham, 2006). Ser man dette i
sammenheng med den variasjon som forekommer i tallmaterialet for begge gruppene, kan det
gi en forståelse av at det bygger på individuelle variasjoner, der temperamentet påvirker
utkommet av selvreguleringen. Det viser seg imidlertid at flere teoretikere har sådd tvil om
denne påstanden, og hevder medfødt temperament vil være av betydning, men at den største
betydningen for barnets evne til selvregulering utspiller seg i det omkringliggende miljøet
(Hart & Schwartz, 2009; R. C. Pianta & Stuhlman, 2004; Smith, 2004).
6.2 Pedagogens vurdering av sitt samspill med minoritetsspråklige og
majoritetsspråklige førskolebarn
Resultatene avslører at det ikke forekommer forskjeller mellom gruppene relatert til
dimensjonene nærhet og konflikt. Dette kan tolkes som at begge grupper har en likeverdig
relasjon til pedagogen. Det var i utgangspunktet forventet at minoritetsspråklige førskolebarn
skulle ha en lavere rapportert relasjon til pedagogen. Resultatet kan i stedet underbygge det
som kom frem i foregående kapittel, der det er hevdet at både minoritetsspråklige og
majoritetsspråklige førskolebarns møte med barnehagen foregår på likeverdig måte. Det
innebærer at man kan utelukke en forståelse om at minoritetsspråklige førskolebarn er
påvirket av en annerledes kulturell tilnærming til barnehagen, der deres samspill med
pedagogen kunne være preget av respekt og overbærenhet (Yeh et al., 2006). I et slikt tilfelle
skulle man tro at disse barna lettere trekker seg bort fra relasjonen, og at resultatene ville vist
en lavere forekomst av samspill. Kanskje kan resultatene forklare at pedagogen i barnehagen
har et bevisst forhold til denne gruppens utgangsposisjon som minoritetsspråklige i en
akkulturasjonsprosess og dermed tilrettelegger et miljø der man blant annet er kjent med
faktorer som kan prege barn med en kollektivistisk kulturell orientering (Gjervan, 2006; Yeh
et al., 2006).
I lys av minoritetsspråklige førskolebarns eventuelle tilknytning til en kollektivistisk kultur,
skulle man tro at pedagogen ville rapportert mindre konflikter i denne gruppen enn for
majoritetsspråklige. Denne forståelsen baseres på en antagelse om at de minoritetsspråklige
førskolebarna da ville være preget av et sosialiseringsmønster med fokus på å tilpasse
relasjonen og unngå konflikter (Yeh et al., 2006). Når resultatene ikke samsvarer med dette
61