Vestad, Lene.pdf - Universitetet i Stavanger

Årsaken til at minoritetssrpåklige i denne studien har et mindre vokabular kan muligens
tilskrives at pedagogens tilgjengelighet ikke er tilfredsstillende i forhold til denne gruppens
behov. På den annen side kan det dreie seg om at andre faktorer skaper hindringer som
medvirker til at disse barna ikke tilegner seg et adekvat vokabular. Her kan man blant annet
tenke seg at deres forutsetninger for å inngå i relasjonen på en likeverdig måte kan være
annerledes på grunn av deres kulturelle oppfatning av relasjonen mellom voksen og barn (Yeh
et al., 2006). Det er tidligere i oppgaven nevnt at dette kan føre til et relasjonsmønster som
ubevisst baserer seg på pedagogens premisser. Det er videre antatt at dette kan føre til at
relasjonen er preget av lite tilgjengelighet fra den voksne og derav ikke innehar de kvaliteter
som fremmer mulighetene for utvikling av vokabular. Det ser også ut til at det forekommer
lite forskning på området minoritetssrpåklige førskolebarns læreforutsetninger i barnehagen.
Dette medfører en antagelse om at det eksisterer mindre kunnskap om temaet i barnehagene.
På den annen side kan man tenke seg at hvis kvaliteten i samspillet og emosjonell
tilgjengelighet fra pedagogen faktisk forekommer, vil dette føre til at barna møtes ut fra deres
egne forutsetninger og behov. Da kan man tenke seg at barnets psykiske og sosiale behov
ivaretas ut fra den kunnskap pedagogen danner seg i relasjonen til barnet. Dette er også
forstått å være intensjonen i begrepene likhet og inkludering av alle (St. meld. nr. 16 (2006-
2007)).
Gruppen majoritetsspråklige førskolebarn ser på den annen side ut til å ha behov for et
tilfredsstillende vokabular for muligheter til selvregulering. Ser man til denne studiens
resultater, viser det seg at gruppens vokabular er større enn hos gruppen minoritetssrpåklige.
Dette gir en forståelse av at deres vokabular påvirker et positivt selvreguleringsmønster. Deres
selvregulering antas å fungere slik at dette medvirker til en motiverende tilbakemelding fra
miljøet der barna befinner seg (Denham, 2006; Zimmerman, 2000). Man kan anta at
majoritetsspråklige førskolebarns forutsetninger for læring allerede innebærer et
selvreguleringsmønster som forskningen har påpekt skal være gunstig relatert til både
skolemodenhet og senere mestring i lesing og matematikk (Cameron Ponitz et al., 2008;
McClelland et al., 2007).
76