Vestad, Lene.pdf - Universitetet i Stavanger

(Berry, 1997, 2001). Her kan det være at minoritetssrpåklige førskolebarns eventuelle
problemer som knytter seg til både psykiske og sosiale belastninger vil forhindre muligheter
til et velutviklet vokabular. Det kan dreie seg om at deres tilpasningsprosess er preget av et
mønster der barna ikke føler tilhørighet i barnehagen, og at dette resulterer i segregering
(Berry, 1990, 1997). Barnet vil da oppleve sin tilværelse basert på egne erfaringer og kulturell
forståelse, uten å få tilgang til barnehagens formål eller fungering (Berry, 1997). Dette kan
påføre både stress og misforståelser som også kan ende i en slags tilbaketrekning fra
fellesskapet. Det kan i verste fall forhindre denne gruppen fra kommunikasjon og deltakelse,
som videre avgrenser muligheter til utvikling av vokabular. Relasjonen til pedagogen kan,
hvis den har en tilfredsstillende kvalitet, hjelpe barna til en fungering og avlaste akkulturativt
stress (Berry, 1997).
Kvaliteten i relasjonen er i følge Bowlby (Hart & Schwartz, 2009) den emosjonelle
tilgjengeligheten som forkommer i relasjonen. Pianta (1999) benytter begrepet
informasjonsutbytteprosesser og viser at det er snakk om den emosjonelle tilgjengelighet
pedagogen tar ansvaret for og utviser i relasjonen, som ligger til grunn for kvaliteten. I
sammenheng med denne studiens resultater medvirker dette til en forståelse om at relasjonen
mellom barnet og pedagogen må preges av en emosjonell tilgjengelighet og et kvalitativt
utbytte, for at det kan betegnes som betydningsfullt for barnets utvikling.
Det viser seg at barn med et svakere vokabular kan ha vansker med å danne relasjoner med
jevnaldrende, fordi de ikke forstår samspillet (Niles, Reynolds, & Roe-Sepowitz, 2008).
Pedagogen kan kanskje benytte relasjonen som en inngangsportal for barnets tilpasning i
jevnaldergruppen og tilrettelegge et sosial landskap der disse barna inkluderes og får
muligheter til å delta. De sosiale interaksjonene som oppstår kan forstås å medføre større
språklig stimulering i gruppens andrespråk (Høigård, Mjør, & Hoel, 2009). Dette vil virke
som en oppadgående spiral der et økt vokabular kan påvirke mulighetene til et vellykket
sosialt samspill med jevnaldrende og gi tilgang til ytterligere språklige stimulerende miljøer
(Gjervan, 2006). Pedagogens kan oppleves som en beskyttelsesfaktor i sin relasjon til
minoritetsspråklige førskolebarn, og legge til rette for at barnet skal tilpasses barnehagen, slik
at språket fungerer tilfredsstillende (Pianta, Hamre & Stuhlman, 2003). Dette vil i så fall
skille seg fra majoritetsspråklige førskolebarn, der man kan anta at deres større vokabular
70