Vestad, Lene.pdf - Universitetet i Stavanger

det foregå på forskjellige områder, til forskjellige tider, påvirket av omgivelsene. Hvordan kan
man forstå læring og hvilke faktorer må ligge til grunn for at barnet skal lære?
2.2 Læring i en sosial sammenheng
Samfunnets normer for læring er ofte tendert av teoretisk grunnlagsforståelse. I denne studien
er læring forstått som et helhetlig fenomen. Individets læring foregår i samspill med andre, og
kunnskapen utvikler seg fra det som oppstår mellom individer og den tilhørende konteksten
(Säljö, 2001). Kunnskapen kan forstås som et mediert produkt av læringsprosessen. Med en
slik utgangsposisjon, vil læring foregå i kontrollerte og tilrettelagte læringssituasjoner, men
også i mer spontane og tilfeldige situasjoner. I et utdanningspolitisk lys kan dette forstås som
et helhetlig syn på læring (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2011). I
litteraturen kalles dette for et sosiokulturelt utviklingsperspektiv. En kort, men kanskje vel så
presis definisjon på begrepet er menneskets deltakelse og tilegnelse av kunnskaper i gitte
kulturer (Säljö, 2001, s.18).
Lev Vygotsky (1896-1934) var en grunnleggende teoretiker innen dette læringssynet. Til
forskjell fra den kognitive og behavioristiske tradisjonen, var han opptatt av utviklingens
progresjon i samspill med det sosiale og kulturelle miljøet. Han så ut til å vektlegge barnets
muligheter sterkere enn dets genetiske og biologiske forutsetninger. Vygotsky anså
utviklingen som en blanding av den genetiske utgangsposisjon og de påvirkninger som
oppstår i det miljøet barnet opptrer i. Det kan dermed se ut til at barnets muligheter ligger i det
miljøet det møter, framfor å være noe som er fastsatt ut fra genetiske betingelser (Imsen,
2006; Pianta, 1999).
Vygotsky hevdet at barnets læring foregår fra en sosial til en individuell prosess.
Læringsprosessen er tilknyttet språket og deles inn i to funksjonsformer. Vygotsky forklarte at
det ytre språket fungerer som en sosial faktor, som et redskap i et samspill. Det er dette
språket som anses å være en kommunikasjonskilde og som gir forutsetninger for en
læringssituasjon mellom barnet og den andre. Det indre språket opererer som en støtte til
tanken, og blir en del av den individuelle læreprosessen. Det indre språket, som er en del av
barnets kognitive prosesser, er også en del av barnets kontroll og styring over egne
handlinger. Dette gir barnet mulighet til refleksjon over seg selv og innsikt i egne handlinger.
18