Vestad, Lene.pdf - Universitetet i Stavanger

mellom fenomenet og operasjonaliseringen. Reliabilitet handler om å måle samme fenomen
flere ganger med resultater som er tilnærmet like. Slik er det viktig med en standardisert
prosedyre for datainnsamling. Reliabilitet har foruten prosedyre for datainnsamling også å
gjøre med de måleinstrumenter som benyttes i studien, og om disse måler korrekt og på en
slik måte at man kan anta at resultater som framkommer er troverdige (Befring, 2007). Oftest
benyttes Cronbachs alpha (Cronbach, 1951) for å måle skalaens indre konsistens. Reliabilitet
er avgjørende for en god validitet. Er det feil eller mangler ved reliabiliteten i de tester som
gjennomgår statistiske analyser, kan dette føre til målefeil som igjen vil påvirke validiteten.
Med andre ord vil validiteten avhenge av reliabiliteten. Om validiteten på en studie er
mangelfull, kan allikevel reliabiliteten være tilfredsstillende. Til tross for dette er det et mål at
disse to kvalitetsbegrep samspiller på en optimal måte, slik at man innfrir kvalitetskravet
(Lund & Røgind, 2004).
3.3.2 Prosedyre for datainnhenting
Tidspunktet for innhenting av data var våren 2012, og utgjør den første av to testrunder i
prosjekt SKOLEKLAR. Alle barnehagene i den ene kommunen ble allerede høsten 2011
informert om prosjekt SKOLEKLAR. Informasjon til den andre kommunen ble gitt på et
senere tidspunkt. Tidlig våren 2012 mottok samtlige barnehager og foreldre invitasjon og
informasjon tilknyttet studien (Se vedlegg C). Selve testingen av barna ble foretatt ved at en
fagansatt fra Læringsmiljøsenteret satt i enerom med barnet. Spørreskjemaet som pedagogene
skulle fylle ut ble returnert Læringsmiljøsenteret via svarkonvolutter som de fikk. Både for
barna og pedagogene ble det brukt koder i stedet for navn. Hele datainnsamlingen ble foretatt
etter en standardisert prosedyre. Mer konkret informasjon om den standardiserte prosedyren
for de ulike testene er beskrevet under presentasjonen av hver test.
3.3.3 Presentasjon av måleinstrumentene
Studien baserer innhenting av datamateriale på to tester og ett spørreskjema. I denne delen vil
det bli en gjennomgang av spørreskjemaet og testene, samtidig som de begrunnes med
reliabilitets og validitetsvurderinger. I følge Befring (2007) kalles dette en empirisk metodisk
validitetssikring. Utgangspunktet er at forskning på atferd, samspill og tankevirksomhet er så
omfattende at det oppfordres til å benytte tidligere resultater til vurdering av eget
tallmateriale. Dette skiller seg fra det som kalles teoretisk validitet, der man støtter datas
troverdighet ensidig til teori på området og utelater empirisk støtte fra tidligere resultater.
40