Vestad, Lene.pdf - Universitetet i Stavanger

skåre omkring middelverdien, og deretter en hale av observasjoner mot lave verdier. En
inspeksjon av variabelen nærhet viser at minoritetsspråklige har en negativ forskyvning som
innebærer at der er en hale av observasjoner mot lave verdier. Opphopningen viser at det er en
ansamling av verdier som sentrerer seg omkring middelverdien. For majoritetsspråklige
førskolebarn er forskyvningen positiv og innebærer at det er en hale av observasjoner mot
høyere verdier. Opphopningen viser at det også for denne gruppen er en sentrering av verdier.
Verdiene for begge grupper befinner seg likevel innenfor akseptabel grense.
Ser man videre til forskyvning (2,12) og opphopning (4,10) for majoritetsspråklige
førskolebarn på variabelen konflikt, er begge disse målinger utenfor det som er ansett
akseptabel variasjon, og variabelen skal derfor behandles videre med varsomhet. Dette kan
forklares ved at 48,3 % av utvalget skårer innenfor laveste verdi og påvirker
normalfordelingen. Likeledes kan man se at minoritetsspråklige har en relativt høy
opphopning (3,65) og forskyvning (1,85) på variabelen konflikt. Her foreligger også en stor
andel skåre på laveste verdi (58,1 prosent). Med andre ord er det verdier i tallmaterialet
relatert til variabelen konflikt som viser at man skal foreta statistiske analyser med et
observant blikk. Dette er tatt hensyn til i form av å gjennomføre både parametriske og
ikke- parametriske analyser.
5.2 Resultater fra forskjeller i gjennomsnitt og median mellom gruppene
Det er foretatt parametriske og ikke- parametriske tester ved måling av forskjeller i
gjennomsnitt. Independent sample t- test, som er den parametriske analysen, rapporteres med
gjennomsnittsverdier, standardavvik, t- verdien (df) og p- verdien (tohalet). Mann- Whitney U
test, som er den ikke- parametriske analysen, rapporteres med median, rangerte gjennomsnitt,
z-verdi, u-verdi og p- verdien (tohalet). For å gi en indikasjon på størrelsesordenen når det
gjelder forskjell mellom de to gruppene, er det valgt å angi effektstørrelse med Cohens d.
Denne har til hensikt å angi forskjellen mellom middelverdier på variabelen for gruppene.
Resultatene fra respektive parametrisk og ikke-parametriske tester vil bli sammenlignet og
vurdert løpende i teksten. Årsaken til dette retter seg mot at parametrisk test antas å være
berørt av et lavt antall deltakere i gruppen minoritetsspråklige førskolebarn. Dette medfører at
resultatene som angis kan vise seg å være feil. Den ikke- parametriske analysen ser i større
51