Vestad, Lene.pdf - Universitetet i Stavanger

hevdet at den kulturen man først sosialiseres inn i former både kognisjon og motivasjon hos
individet (Fandrem, 2011; Yeh et al., 2006).
Å skulle håndtere overgangen mellom to forskjellige kulturer kan altså ha som utgangspunkt
at individet er preget av et kulturelt betinget mestringsmønster. Forskning viser at individer
med kollektivistisk kulturelt opphav i større grad er sosialisert til å behandle sine følelser selv
(Yeh et al., 2006). Dette kan forstås som at individet er sosialisert til å benytte en
mestringsstrategi der et handlingsaspekt uteblir og som mer retter seg mot å lette et
emosjonspreget følelsesaspekt(Lazarus et al., 2006). Ensidig bruk av en slik strategi kan
hindre individet fra å handle meningsfullt i gitte situasjoner. På sikt kan dette føre til
psykologiske belastninger og et mindre heldig utkomme av akkulturasjonsprosessen
(Fandrem, 2011; Yeh et al., 2006).
Familiens posisjon er innen kollektivistisk orienterte kulturer sett som overordnet og den
støtten familiebåndet gir er ansett å være vital for individets fungering. Individets problemer
tilhører familien og løses innad i gruppen, framfor å oppsøke hjelp utenfor dette domenet
(Yeh et al., 2006). Dette kan virke forebyggende på tilpasningsprosessen fordi man opplever
sosial støtte og tilhørighet. På den annen side kan dette opptre som en risikofaktor, da sterke
familiære bånd kan påvirke tilpasningen ensidig og resultatet blir mindre deltakelse og
tilegnelse av den nye kulturen.
Forskning på etniske minoriteter med kollektivistisk orientert opphav viser imidlertid at grad
av familiær tilknytning virker som en støtte for foreldrenes samspill med barna (Li-Grining,
2012; Yeh et al., 2006). En studie trekker fram familiestøtten som en fungerende buffer mot
de situasjoner man møter i rollen som minoritet. Studien viser at grad av familiær støtte er
avgjørende for foreldrenes egen psykologiske fungering og derigjennom barnets
sosioemosjonelle utvikling (Li-Grining, 2012). Det kan se ut til at storfamilien blir en
beskyttelsesfaktor for foreldrene som indirekte har en positiv effekt på barnets utvikling.
Innen kollektivistisk orienterte kulturer blir de eldre i familien sett på som klokere og skal
som følge av dette behandles med stor respekt (Yeh et al., 2006). Man kan forstå at barn som
har et kollektivistisk opphav, kan forholde seg på en annerledes måte til de voksne de
samhandler med i majoritetssamfunnet. Å utøve en atferd som er tilpasningsdyktig har sine
fordeler og kan ses i sammenheng med en god sosiokulturell tilpasning og selvregulering. Det
16